• Foto: Behzad Farazollahi

Utredningen av Kulturrådet

Av: Inger Wold Lund

Publisert:

Utgave: 4/2014

Del: 

De viktigste endringsforslagene gjelder sammensetningen av Kulturrådets kollegiale organ, oppnevnelse av komiteene til statens kunstnerstipend og avvikling av statsbudsjettets post 74.

Rådet reduseres

Utvalget foreslår at rådet reduseres fra ti til syv personer, og at det skal få en klarere rolle som et overordnet strategisk organ. Dette betyr i praksis at det ikke lenger er rådet selv som fatter vedtak om bevilgninger, men at dette kun skal skje i fagutvalgene. Rapporten anbefaler også at det etterspørres kompetanseområder som økonomi og ledelse til rådet, i tillegg til kunnskap om kulturfeltet.

Leder i Norsk kulturråd, Yngve Slettholm, er positivt innstilt til mange av de foreslåtte endringene.

– Jeg ser rapporten som et skritt i riktig retning når det gjelder å sikre prinsippet om armlengdes avstand og større selvstendighet til rådet. Så følger selvsagt det praktiske, som omorganisering og budsjett. Vi får se hvordan departementet behandler dette etter høringen.

– Hva tenker du om at rådet skal få nye sammensetninger og endrede funksjoner?

– Jeg vil understreke at dette er min personlige mening, men jeg tenker at dette er et spennende grep. Rådet har i stor grad hatt rollen som tilskuddsforvalter. Å tydeliggjøre rådets strategiske funksjon, vil gjøre det mulig for rådet å aktivt legge premisser for kulturpolitikken. Men hvordan man skal ivareta en dialog med fagutvalgene og et meget dynamisk kunstfelt, er et viktig spørsmål. Hvis søknadsbehandlingen ikke skal ligge under rådet, er faren at den løpende kontakten med tilskuddsforvaltningen svekkes.

Lise Stang Lund, leder i Norske Kunsthåndverkere (NK), er mer skeptisk til endringen av rådets funksjon og sammensetning.

– Den foreslåtte endringen vil føre til at fagutvalgene skal behandle alle sakene som kommer inn til Kulturrådet. Sånn det har fungert til nå, har lederne av fagutvalgene sittet i rådet. Dermed har de fått god og nødvendig innsikt i fagfeltene. Det rapporten foreslår, er et strategistyre. I forhold til valg av for eksempel stipendkomiteer vil et strategistyre som er sammensatt av økonomer, ledere med mer, ha færre seter ledig til kunstfaglig kompetanse. Det vil gi rådet mindre kunstfaglig kompetanse til å vurdere innstillingene til de nye stipendkomiteene, og føre til at innstillingsgruppen vil få mye makt. Dette vil etter min mening gi mindre transparens og en mindre demokratisk ordning, sier Stang Lund.

På spørsmål om hvorfor denne endringen har vært viktig for utredningsgruppen, svarer Christine Hamnen følgende:

– En endring av rådets oppgaver setter også krav til en noe annen sammensetning av rådet enn i dag. Rådet må være bredt sammensatt med medlemmer som har kompetanse innen kunst- og kulturfeltet, men også innen organisasjon og ledelse, økonomi, forskning og utvikling. Medlemmene må dessuten ha innsikt i det kulturpolitiske systemet. Siden vi foreslår at medlemmene i rådet ikke skal representere særskilte kunstfelt, mener vi det er tilstrekkelig med syv medlemmer. Vi mener dette sikrer nødvendig fleksibilitet, samtidig som rådet fremdeles får en størrelse som sikrer mangfold gjennom ulike perspektiver og kompetansefelt.

Null innytelse

Mens det i dag er kunstnerorganisasjonene som innstiller komitémedlemmene til statens kunstnerstipend, anbefaler utvalget at de statlige stipendordningene isteden forvaltes av komiteer som er uavhengige både av politiske myndigheter og av interesseorganisasjoner. For billedkunstnerne innebærer dette at kunstnerorganisasjonene vil få langt mindre innflytelse på prosessen.

– Det er kanskje bedre å si null innflytelse, svarer Stang Lund på spørsmål om hva hun tenker om dette.

– Vi kjenner igjen tankegodset fra Løken-utvalget fra 2008. Her tenker jeg utredningsgruppens forslag kommer i konflikt med regjeringens uttalte ønske om maktspredning. Tidligere har maktstrukturene for utvalgene som deler ut prosjektstøtte, vært forskjellig fra de som deler ut arbeidsstipend. Nå er forslaget å kjøre alt gjennom samme system, og det gir en svært uheldig maktkonsentrasjon.

NBK og NK er også kritiske til reformforslaget av praktiske årsaker.

– Jeg lurer på om utredningsgruppen har forstått at dette vil føre til dobbel jobb med søknadsbehandlingen, sier Lise Stang Lund.

– Det er viktig å samordne søknadsarbeidet, for man vil jo ikke at folk skal få to arbeidsstipend. Dette fører til dobbel jobb for kunstnerne også.

Selv sier leder i utredningsgruppen, Christine Hamnen, at de har vært klar over problemstillingen. Hun begrunner anbefalingen med hensyn til prinsippet om armlengdes avstand.

– Slik utredningsgruppa ser det, har kunstnerorganisasjonenes sterke tilknytning til stipendsystemet gjort det vanskelig å endre komitéstrukturen i takt med endringene i kulturlivet for øvrig. Dagens system har ikke den nødvendige fleksibiliteten som trengs for å ivareta de endringer som kjennetegner samtidens kunstliv.

– Samtidig ser vi at vurderingen av prosjektstøtte og kunstnerstøtte krever noe ulik kompetanse. For å ivareta behovet for fleksibilitet og samtidig tilrettelegge for å se prosjekt- og kunstnerstøtten i sammenheng, er utredningsgruppens anbefaling at kunstnerstipendene legges under rådets forvaltning, men at systemet med egne stipendkomiteer opprettholdes. Den tunge kunstfaglige kompetansen i stipendkomiteene må selvsagt videreføres. Og som påpekt i rapporten anser vi det som svært viktig at det ses på muligheter for forenkling og samordning, slik at søkerne slipper å søke flere ordninger.

Tørdal er ikke enig i at problemstillingen rundt stipendutdeling har blitt godt behandlet.

– Vi er glade for at gjennomgangen av Kulturrådet kommer med mange gode forslag til endringer, men det virker som om utvalget har blitt enøyd på akkurat dette området. Fagfellevurderingen er det aller viktigste for oss, men vi ser dessverre at sjakkspillet har flere trekk. Det første trekket var fjorårets endring, der søknadene skulle gå gjennom Kulturrådets portal. Det neste er forslaget om å fjerne fagorganisasjonenes innflytelse i valg av jury og kvotefordeling, og da har man lagt brettet åpent for å fjerne fagfellevurderingen i sluttspillet. Dette spillet må politikeren stoppe på den frie kunstens vegne.

Avvikling av Post 74

Utvalget anbefaler også en avvikling av Post 74, og at en rekke av tiltakene fra denne posten overføres til Norsk kulturfond. De gjenstående tiltakene anbefales flyttet til andre poster på Kulturdepartementets budsjett. Rådets leder, Yngve Slettholm, mener dette er i tråd med Kulturrådets ønsker.

– Denne avviklingen er helt i tråd med det vi har bedt om i flere år. Kulturrådet overtok Post 74, først administrativt og deretter i rådet. Men det er ikke alle tiltak som passer inn hos oss. Avviklingen av Post 74 anser jeg som et gjennomslag for mer helhetlig tenkning fra vår side. Å plassere relevante poster der de best kan forvaltes, vil sikre institusjonene bedre rammevilkår.

Fremtiden vil vise

Rapporten ligger ute til høring frem til 15. august, men Kulturdepartementet har ingen forpliktelse til å følge opp forslagene utredningsgruppen har kommet med. Det springende punktet er om en blåblå regjering ønsker å stille med midlene som skal til for å drive Kulturrådet på best mulig måte. Slettholm vektlegger at en omlegging krever midler.

– I omleggingsprosesser er det viktig at rådet får gode rammer, også økonomiske. Vi har en forventning om at det frie feltet prioriteres, og denne rapporten gir et berettiget håp om at det også vil være synlig i budsjettene.