Under utredning

Av: Halvor Haugen

Publisert:

Utgave: 4/2014

Del: 

Kunstfeltet er under utredning. Den blåblå regjeringen har fulgt opp den rødgrønne OCA-gjennomgangen fra i fjor med med å legge både Kulturrådet, KORO og kunstnerøkonomien under lupen.

Nylig offentliggjorde utrederne av Kulturrådet sin rapport. Reformforslagene er sett under ett basert på grundig arbeid (med den hastverkspregede OCA-utredningen friskt i minne er dessverre ikke det en selvfølge). Og med tanke på tidligere signaler fra de to regjeringspartiene kan man trekke et lettelsens sukk. Men om Kulturrådet kommer styrket ut dersom forslagene gjennomføres, ser det ut til å skje på bekostning av den kunstneriske fagkunnskapen i Kulturrådet.

I rapporten brukes prinsippet om armlengdes avstand som et argument for at rådsmedlemmene ikke lenger skal representere ulike kunstarter. Utredningsgruppen vil ha et råd med færre medlemmer, «med erfaring fra eller kompetanse innenfor kunst- og kulturfeltet samt fra organisasjon og ledelse, økonomi, forskning og utvikling.» Det betyr at rådets medlemmer ikke skal plukkes ut i henhold til sin tilhørighet til et av kulturlivets delfelt; argumentet er at man risikerer at de blir «ombudsmenn» for delfeltet de selv sokner til, og så å si meler sitt eget kakestykke. Utredningsgruppen er selvsagt klar over at denne potensielle partiskheten også har en annen side: Det handler om å sikre at fagkunnskapen befinner seg i kjernen av kulturfeltets desidert viktigste institusjon. Jeg kan imidlertid ikke se at de engang har forsøkt å levere et overbevisende svar på spørsmålet om hvordan man forhindrer at den prinsipielle skepsisen til særinteresser skyller fagligheten ut med badevannet. Spørsmålet videresendes derfor til kulturministeren når hun skal ta stilling til Kulturrådets videre organisering – og det er dette som er spørsmålet med stor s.

Til nå har det vært kunstnerorganisasjonene som innstiller medlemmene til stipendkomiteene for statens kunstnerstipend, som forvaltes av Kulturrådet. Forslaget i rapporten er at dette skal endres, igjen med henvisning til armlengdes avstand. Dette er en tanke som har sirkulert i flere år, og dukket opp i utredninger og stortingsmeldinger. NBK har satt seg hardnakket imot alle forslag som går i retning av å gi andre enn billedkunstnere innpass i stipendkomiteen. Argumentet har vært fagfellevurdering og demokrati. Dette er viktige prinsipper, men nettopp derfor bør de få en grundigere diskusjon. Etter min mening har NBK forstått fagfellevurdering for snevert. Jeg har store problemer med å forstå hvorfor ikke kuratorer, kritikere eller kunsthistorikere skulle kunne bidra til å utvide komiteenes perspektiver. Demokratiargumentet undermineres av den lave valgdeltagelsen, som de siste årene har ligget på mellom 18 og 25 prosent av de stemmeberettigede kunstnerne.

Den sentrale utfordringen for både Kulturrådet og stipendkomiteen består i å sikre både bredde og faglig kompetanse. Mens kjønn og geografi hele tiden nevnes som viktige parametre for bredde, ser hensynet til den faglige funderte bredden ut til å lide. Det bør både kulturministeren og NBKs styre gjøre noe med.