• Totalt skal det brukes 477,4 millioner kroner på det visuelle området neste år. Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er nybygget for Nasjonalmuseet. Pengene tas riktignok fra Kommunalog moderniseringsbudsjettet. Gjengitt med tillatelse fra Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten GmbH og Statsbygg.

Et kulturbudsjett på det jevne

Av: Elizabeth Schei

Publisert:

Utgave: 6/2014

Del: 

– Mye går bra i norsk kulturliv, og det skal vi være stolte over. Samtidig har jeg også sett at det trengs nye grep på flere områder, sa Thorhild Widvey da hun la fram de blåblås aller første kulturbudsjett. Likevel er det ikke mange nye «grep» å øyne i dette budsjettet. Heldigvis, kan man kanskje si.

Det var umulig å ikke ha FrP-formuleringer à la «sugerør i statskassa» summende i bakhodet da den blåblå regjeringen skulle legge fram kulturbudsjettet 8. oktober. Men foruten et saftig kutt i pressestøtten og noen nye tiltak for å stimulere private kulturkroner, følger den borgerlige regjeringen stort sett linjene som ble lagt under det rødgrønne Kulturløftet. Hele kulturbudsjettet er på 12,5 milliarder kroner, noe som reelt sett er en videreføring av fjorårets nivå.

VISUELL PÅPLUSSING

Helt i tråd med Kulturutredningen og Kulturrådets anbefalinger fremhevet Widvey at det visuelle feltet lenge har vært underprioritert. I flere medier oppgis det at Kulturfondets pott for visuell kunst skal økes med hele 16,5 prosent. Selv om det riktige tallet er 14,2 prosent, er det selvfølgelig altfor godt til å være sant. Tilveksten skyldes i hovedsak at institusjoner som tidligere lå under post 74, nå er innlemmet i Kulturfondet, slik det ble varslet i gjennomgangen av Kulturrådet. Reelt sett utgjør satsningene for det visuelle feltet 16,5 millioner kroner. 8 av disse skal gå til det frie feltet gjennom en etterlengtet flerårig arrangørstøtteordning i Kulturfondet. Noen få institusjoner blir også tilgodesett; en halv million hver til Bomuldsfabrikken Kunsthall i Arendal og Office for Contemporary Art Norway (OCA), samt 2,5 millioner til Nordnorsk kunstmuseum til en ny avdeling på Svalbard. I tillegg vil regjeringen bruke 3 millioner kroner på en ny ordning som skal promotere norske gallerier på messer i utlandet. Denne skal administreres av OCA, og det er grunn til å spørre seg hvorvidt OCA har kapasitet til å påta seg nye oppgaver uten romsligere driftsmidler. Tilskuddet får også en kraftig bismak da Utenriksdepartementets kulturbudsjett foreslås kuttet med 20 millioner. Dette vil få konsekvenser for blant annet reisestøtteordningen for kunstnere og internasjonalt kultursamarbeid. Her trengs det en offensiv opp mot KrF og Venstre før budsjettet skal vedtas i desember. Ett av de mest positive tiltakene for feltet er at regjeringen vil styrke prøveordningen for utstillingshonorar. Prosjektet ble satt i gang i år på fire statlig støttede institusjoner, som til sammen har fått to millioner kroner til å bedre honorarer til kunstnerne. Regjeringen vil utvide pilotperioden med ett år, men til gjengjeld dobler de summen for 2015.

LITT FLERE STIPENDER

Det kunne tenkes at de blåblå anså økningen i honorarordningen som et påskudd for å kutte i stipendene, men overraskende nok styrkes denne posten med ti millioner kroner, eller fire millioner justert for prisvekst. At de hevder å opprette 24 nye arbeidsstipender er derimot en sannhet med modifikasjoner. Kritikerstanden blir tildelt 8 nye sårt tiltrengte arbeidsstipender, mens de resterende oppstår som følge av omjusteringer i posten «Kunstnerfomål». Heldigvis tar ikke regjeringen til orde for å overlate hele stipendbehandlingen til Kulturrådet, som foreslått i evalueringen av Kulturrådet. I stedet vil de foreta en bred gjennomgang i samarbeid med kunstnerorganisasjonene, sier de. Når stadig større makt tillegges Kulturrådet, nå også med forflytningen av post 74, er de uavhengige stipendkomiteene enda viktigere for å sikre maktspredning.

NÆRINGSPOTENSIALET SPØKER

Foruten kuttet i pressestøtten, frysing av NRK-lisensen samt et lite dryss over kor og biblioteker, kommer budsjettets blåfarge først og fremst til syne i to hovedsatsninger: 20 millioner kroner ekstra til gaveforsterkningsordningen og 30 millioner til den nye babyen Talent Norge, som skal dyrke frem «morgendagens mestre». Mange har reagert på at kulturfeltet skal drive talentavl etter en modell fra Olympiatoppen, all den stund man allerede har flere institusjoner som driver med talentutvikling. Greit nok, man kunne definitivt funnet bedre bruk for disse pengene, men med tanke på at FrP faktisk sitter i denne regjeringen er det også grunn til å glede seg over at de ikke viser et større markeringsbehov enn dette. Det er lite i budsjettforslaget som tilsier at kunsten står overfor en «frigjøring» fra statlige kroner. Det blir imidlertid svært spennende å se hvilke endringer som følger av utredningen om kunstnernes økonomi. På oppdrag fra departementet sitter nå en liten gruppe kulturfolk, ledet av Vigdis Moe Skarstein, og vurderer tiltak for å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet for kunstnere. Både nærings- og inntektsgrunnlag, vederlag og stipendordninger skal under lupen. Rapporten er forventet å foreligge i januar, og høyst sannsynlig vil dette kunne bidra til et budsjett med en langt klarere blåtone neste år.