• Installasjon i pakketeip på vegg av Åse Hunstad og Sonja Schultz med tittelen Albert Speer (navnet på arkitekten bak DORA-bunkeren) fra utstillingen Adorable på DORA i mai.

    Grethe Fredriksen

Kunsthallkonsept under utvikling

Av: Anja Johansen

Publisert:

Utgave: 4/2008

Del: 

Mulighetene for etableringen av kunsthall i Trondheim utredes nå som et delprosjekt i arbeidet med å utvikle et kompetansesenter for kunst- og kulturarven. Flere av byens aktive kunstnere er bekymret for nok en gang å måtte kompromisse når mange ulike behov skal dekkes. Styringsgruppa er imidlertid åpen for dialog.

Nylig arrangerte Marienborg Atelierfellesskap og Lademoen Kunstner-verksteder utstillingen «Adorable», hvor halvparten av byens utøvende kunstnere stilte ut arbeider i ubåtbunkeren DORA på Nyhavna. Utstillingen kan sees som et innlegg i debatten om etableringen av en kunsthall i Trondheim. Museene i byen har lenge etterspurt større arealer for visning av temporære utstillinger. Det finnes heller ikke gode og fleksible nok visningslokaler for samtidskunst. På bakgrunn av dette vedtok Trondheim kommune i 2006 å gjennomføre et forprosjekt for etablering av en kunsthall i byen.

Felles utredning
Forprosjektet har fått arbeidstittelen «Trondheim kunsthall og ABM-senterets formidlingshall». Det inngår per i dag som et delprosjekt i en større satsning på utvikling av et kompetansesenter for formidling av kunst- og kulturarven, med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune som initiativtakere. Delprosjektet har ikke noen egen styringsgruppe, men det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra ABM-sektoren, NTNU og kunstnermiljøene. Denne skal sikre at flest mulig behov blir kartlagt og ivaretatt. Lokaliseringen av kunsthallen er foreløpig uavklart, men DORA har vært nevnt i flere omganger.

Uenighet om begrepsbruk
Ikke alle er overbeviste om fruktbarheten ved et samarbeid mellom ABM-utvikling og samtidskunstmiljøet. Visjonene til styringsgruppa har i kunstnermiljøene blitt oppfattet som vage og vidtfavnende.
– Jeg mener det er uheldig at initiativtakerne har valgt begrepet «kunsthall» fordi det har gitt sterke føringer for tenkningen og holdningene i kunstnermiljøene, sier billedkunstner Per Formo. – Det har forvirret diskusjonen fordi man kanskje snakker om forskjellige ting.
Monika Wancke er også kritisk til de tverrfaglige ambisjonene i utredningen og etterlyser en tydeligere satsning på samtidskunst.
– Det er en fare for at man prøver å gjøre for mange ting på en gang, mener kunstneren. – Dette kan føre til at samtidskunsten igjen må kompromisse i forhold til de mange andre aktørene som er involvert.

Under utvikling
– Vi ser helt klart utfordringen ved å få til dialog mellom aktører som tradisjonelt sett arbeider veldig forskjellig, svarer Kjersti Lerseth fra arbeidsutvalget. Hun understreker at konseptet er under utvikling.
– Jeg mener det er grunnlag for samarbeid, men kunsthallen bør ha egne lokaler og en egen identitet. Dette rådet slutter styringsgruppen seg til. Det kan likevel være at de ulike funksjonene ender opp i samme bygg der ABM-sektoren har sin formidlingshall og kunsthallen sine lokaler, i tillegg til enkelte fellesarealer. Snarere enn å adoptere et ferdig utarbeidet konsept mener vi det er viktig å finne en modell som fungerer i Trondheim, avslutter Lerseth.
Forprosjekteringsrapporten forventes å være klar i mai neste år.