Prøvesten for kunstnerdemokratiet

Av: Halvor Haugen

Publisert:

Utgave: 3/2015

Del: 

I skrivende stund sendes sakspapirene til NBKs landsmøte ut, slik de blir annethvert år. Denne gangen er imidlertid ikke alt som normalt: Sakspapirene inneholder en rapport fra NBKs kontrollutvalg, som retter uvanlig hard kritikk mot det sittende styret på en rekke punkter. Den alvorligste kritikken dreier seg om styrets vedtak om å heve styreleders honorar og håndteringen av en personalsak. Sentralstyret har også skrevet et tilsvar på kritikken, som blir sendt ut med sakspapirene.

Mitt inntrykk fra tidligere landsmøter er dessverre at flere av delegatene kommer dårlig forberedt. Denne gangen blir det ekstra viktig at alle de fremmøtte har brukt den nødvendige tiden til å sette seg inn i saken og tenke gjennom hva den dreier seg om. Med kontrollkomiteens rapport på agendaen vil landsmøtet bli forvandlet til noe i nærheten av en rettssal, med styret på tiltalebenken og kontrollkomiteen i rollen som aktor. Imidlertid er det ventelig at både forsvarstaler og anklager vil komme fra begge hold. Uansett er det opp til landsmøtet å dømme. 

Utgangspunktet tatt i betraktning, er det vanskelig å tenke seg at denne saken kan ende med forsoning. Jeg er redd for at uansett hva utfallet av denne dommen blir, kommer dette til å skape splid og få konsekvenser som er tunge å bære for de involverte. Kontrollkomiteen har gått hardt ut i sin rapport, mens styret stiller seg totalt avvisende til kritikken. Å vurdere riktigheten av innholdet i de to partenes diametralt forskjellige versjoner kommer til å kreve at man holder hodet kaldt samtidig som man utviser en viss nennsomhet. Man må forstå at dette både dreier seg om mennesker og spørsmål av prinsipiell betydning, blant annet hvilket handlingsrom sentralstyret har i forhold til landsmøtet og hvordan styret har håndtert sitt ansvar som arbeidsgiver. Man må også forstå at dette handler om noe mer enn å veie det sittende styrets meritter opp mot kontrollutvalgets kritikk, som kun retter seg mot et utsnitt av styrets aktiviteter de siste to årene.

Det som står på spill i forlengelse av dette, er omdømmet til NBK – og kunstnerstyre generelt. Det er lenge siden NBKs landsmøte har fått en like alvorlig oppgave, og jeg håper alle kunstnerne som møter opp, er seg sitt ansvar bevisst. For om landsmøtet ligger an til å bli en slags rettssak, vil en mangelfull håndtering av spørsmålene som kontrollutvalgets rapport reiser, føre skylden over på kunstnerdemokratiet.