Full tallerken

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 4/2015

Del: 

NBKs 13. landsmøte 5.–6. juni satte rekord med sine trettifire saker. Vi har foran oss et ambisiøst, men gjennomførbart handlingsprogram og mye å passe på av ulike utredninger fra utvalg i departementene, kontakt med politikerne og samarbeidspartnere. NBK går inn i en periode med lederskifte og en ekstern gjennomgang av organisasjonen, i nært samarbeid mellom administrasjon og styre. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 står for tur, og høsten vil preges av arbeid med å få politisk gjennomslag for våre kampsaker rundt omkring i hele landet. Vår kampsak nummer én er å bedre utstillingsøkonomien, og vi har klarsignal fra landsmøtet om prinsippene bak en reforhandling av statens utstillingsvederlagsavtale. Dette er noe av det jeg gleder meg mest til å gå løs på.
Hele NBKs historie er full av fortellinger om kunstnere som tok initiativ til dyptgripende endringer i vilkårene til norske billedkunstnere, både i holdninger, konkrete ordninger og nye lovbestemmelser som har vist seg sunne og gode. Vi har f.eks. Ulrik Hendriksen, som var styreleder i BKS som NBK het den gang, i tiden rundt andre verdenskrig. Han satt som vara i styret i fire år, medlem i to og var det vi kaller styreleder i dag – i hele tolv år. Han startet sin kunstpolitiske karriere som en av grunnleggerne av Unge Kunstneres Samfund (UKS) i 1921. Hans navn er uløselig knyttet til loven om avgift på omsetning av billedkunst. Siden den ble innført i 1948, har denne ordningen tilført billedkunstnerne i Norge omlag 400 millioner kroner i midler til fordeling i støtte og stipend. Det tok Hendriksen og Bildende Kunstneres Styre over ti år å få lagt grunnlaget for det som skulle bli Bildende Kunstneres Hjelpefond. Det sier litt om at man må være tålmodig når det gjelder resultater i politikken og holde steinhardt fast på greia si.
Vår generasjons satsinger kan bli like historiske om vi bare holder fokuset oppe, gjentar budskapet om og om igjen og jobber langsiktig. Vi jobber nå for dyptgripende endringer i vilkårene for utstillinger. Vårt hovedproblem som kunstnere er at vi sitter igjen med så lite økonomi når vi arbeider og produserer utstillinger, fordi det er knyttet så store utgifter til dem og visningsstedene i så liten grad bidrar med honorar, vederlag eller produksjonskostnader. De fleste visningssteder med offentlig støtte driver sin virksomhet ikke-kommersielt. De utgjør like fullt et marked for billedkunstnerne, og aktivitet på denne arenaen må føre med seg inntekter som gir lønnsomhet i vårt virke. Arbeidet NBK nå har gjort, skal lede frem til en ny standard for utstillingskontrakter som inneholder tre punkter: utstillingshonorar, utstillingsvederlag og produksjonsmidler. Hvert punkt har sin egen begrunnelse. Utstillingshonoraret er inne i en pilotperiode fram til oktober 2016. Da vil den bli evaluert og vi vil se hvordan en fullfinansiert ordning kan utformes. I påvente av denne evalueringen vil NBK nå reforhandle, og delvis endre, Statens utstillingsvederlagsavtale. Forarbeidet for dette ble lagt frem til vurdering og ble godkjent av landsmøtet i juni, og vi er nå klare til å gå i gang.
Vi har også sørget for at saken om utstillingshonorar og utstillingsøkonomien generelt er på politikernes agenda og i pressen. Også folk flest begynner å få kunnskaper om hva som ligger av arbeidstid bak utstillinger og at også ikke-kommersielle utstillinger må føre med seg inntekter for de verdiene de skaper for publikum.
For at alt dette skal bli mulig å gjennomføre må vi få med oss institusjonene og politikerne på et økonomisk løft for de offentlige finansierte visningsstedene. Vi har allerede hatt dialog med visningsstedene og vil fortsette dette, slik at reformen generer friske midler. NBK sentralt ser for seg mer direkte kontakt og dialog med grunnorganisasjonene fremover for å lykkes med dette arbeidet, i første omgang i forbindelse med valget til høsten.
Det er et trøkk også internasjonalt for å bedre utstillingsøkonomien. Tidligere i måneden var jeg i møte med Hanna Hannus fra Finland om vårt arbeid med dette. I Sverige planlegger de å adoptere vår kunstavgift; den Ulrik Hendriksen innførte i 1948. Deres leder, Katarina Jönsson Norling, har jeg besøkt to ganger i Stockholm og utvekslet erfaringer, kampsaker og argumentasjon med. I november er jeg bedt om å holde innlegg på en konferanse i Litauen og fortelle om vårt fagpolitiske arbeid i Norge og European Artists Association of Art har møte i oktober.

Hjemmefronten
Innen 2017 skal NBK inn i nye lokaler, for Grubbegata rives. Styret har ønsket samlokalisering med flere organisasjoner i vårt felt, med tanke på at det er bra å samles for et større miljø, med flere naturlig møtepunkter og synergier. Vi trenger å rekruttere de unge profesjonelle kunstnerne til å organisere seg, og der er mange av grunnorganisasjonene allerede i gang og har gjort en formidabel jobb. Arbeidet med ny hjemmeside og grafisk profil er viktig for at NBK bedre kommuniserer det høye aktivitetsnivået, profesjonaliteten og ambisjonsnivået i organisasjonen.
Gjert Gjertsen slutter i sin stilling som daglig leder for NBK. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke ham for de sytten årene han har ledet administrasjonen. Han vil bli hedret for sin innsats til høsten når sluttdatoen nærmer seg. Det skal bli spennende å ansette ny daglig leder, og vi er veldig glade for at han har sagt seg villig til å lette overgangen og overføre kunnskapene til neste mann eller kvinne, når den tid kommer.
Jeg vil også gi honnør til administrasjonen i NBK for det arbeidet de gjør hver dag. Vi ser hvordan de står på for oss. NBK har også levert svært gode resultater økonomisk i forrige styreperiode og tatt igjen et stort underskudd som vi overtok i 2013. Til slutt vil jeg takke avtroppende nestleder Trine Røssevold og styremedlemmer Ebba Moi og Arne Rygg for deres innsikt, klokskap og innsats de to siste årene. Maria Hjelmeland, Tanja Sæter og Kristian Øverland Dahl er jeg så heldig å ha med meg videre, og så vil jeg ønske velkommen Leiken Vik, Arne Bakke og Ruben Steinum til en rykende fersk styreperiode i NBK.
Mye ligger godt til rette for å kunne ivareta og bedre billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser.

Hilde Tørdal, styreleder i NBK