Et litterært kart over Oslo

Av: Inger Wold Lund

Publisert:

Utgave: 4/2015

Del: 

John Holten
Oslo, Norway
Broken Dimanche Press, 2015

For noen år siden gjorde den Berlin-baserte iren John Holten seg bemerket med boken The Readymades (2011), en krysning mellom roman, kunst og dokumentar. Det er like vanskelig å plassere Oslo, Norway trygt i én sjanger, og i denne boken har Holten også føyd kartografi til listen over kunnskapsfelt som han får presset inn mellom to permer.
Det er ikke enhver by forunt å bli viet en bok, og Holten har vært grundig i sin research. Boken baserer seg på kunnskap som strekker seg langt utover vanlig reiselitteratur. Han trekker blant annet paralleller mellom beskrivelser av gudenes liv i Den yngre Edda og oljeindustriens plass i dagens norske samfunn. Her får halvguden Loke, med sin evne til å vende seg etter vinden, en sentral rolle og speiler vår evne til ambivalens. Dette er bare én av flere beskrivelser i Oslo, Norway som bidrar til å skildre et samfunn som ikke bare har flere motstridende kvaliteter; ambivalensen går igjen også på andre nivåer. Holten selv peker på vanskeligheten av å skildre noe som helst med nøyaktighet: «We cannot do the world justice with any map we create. Oslo, Norway is a place that existed once, a heap of streets and lanes all tumbling down to the sea, to the boats, the same arrangement that we have always known. It will not always be so.»
Boken er delt i fire deler, der hver del har fått navn etter et kartografisk begrep: Contour, Hachure, Neatline og Legend. Hver av disse delene innledes med enkle illustrasjoner av byens gater, utført av Holten selv, etterfulgt av en tekstlig variasjon over samme narrativ. Like mye som disse delene er beskrivelser av et sted, er de en fortelling om en romanse mellom bokens hovedperson og hans utvalgte – om det da ikke ville være mer nøyaktig å si at det var hun som valgte ham. Vi opplever byens flyktige geografi gjennom dette paret, som ikke bare vandrer opp og ned byens gater, men også reiser inn og ut av Oslo. I takt med at de to blir kjent med hverandre, spiser på Bislett Kebab, stikker innom galleriet Standard og drikker gratis øl, forandres omgivelsene rundt dem. I tillegg til lengre beskrivelser av blant annet Aker og Kværners utvikling til dagens Aker Solutions, beskriver boken mindre forandringer i bybildet som mer direkte påvirker personenes hverdag. Et eksempel er Standard, som mot slutten av boken har flyttet fra Hegdehaugsveien til Waldemar Thranes gate.
Oslo, Norway er konseptuelt ambisiøs, og på sitt beste tar den noen av tradisjonene som er sterkt etablert på samtidskunstfeltet, inn i et litterært format. Overføringen av kartet til en skriftlig form gir en annen tilgang til det å lese en bok, mens metagrep i form av brev fra bokens hovedperson til forfatteren visker ut grensene mellom fiksjon og virkelighet. Utformingen av boken er lekker i sin enkelhet. Den er publisert på Holtens eget forlag, Broken Dimanche Press, som de siste årene har gjort seg markert på Berlins kunstscene. Å publisere utenfor de store forlagene gir en frihet til å utfordre de etablerte sjangerne, og dette er en av bokens absolutte styrker. Dessverre har boken mange redaksjonelle feil, spesielt i de korte norskspråklige delene der stavefeilene er iøynefallende. Dette burde likevel ikke stoppe noen fra å lese Oslo, Norway. Et kart kan aldri gi en helt korrekt beskrivelse av terrenget. Men Holtens bok gir til tider et friskt og etterlengtet blikk på Norges hovedstad, med den form for paralleller som kun kan trekkes av en som har god kjennskap til stedet, men som likevel står på utsiden av det.