Fra NBKs styreleder

Statsbudsjettet 2016

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 6/2015

Del: 

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016 – det første etter at tallene fra Telemarksforskings kunstnerundersøkelse i forbindelse med utredningen av kunstnerøkonomien, «Kunstens autonomi og kunstens økonomi», viste betydelig nedgang i inntekter for norske kunstnere. Billedkunstnerne var, tradisjonen tro, nederst på statistikken og tallene viste en nedgang på 11,2 prosent i kunstneriske inntekter siden 2006. Resten av befolkningen har i samme periode nytt godt av en lønnsvekst på gjennomsnittlige 23 pst.
For å øke inntjeningen fra det arbeidet som kommer fra rent kunstnerisk virke, har Norske Billedkunstnere (NBK) prioritert å jobbe parallelt med to ting for å bedre resultatet: stipendpolitikken og utstillingsøkonomien. Det første lyktes ikke i denne omgang, mens utstillingsøkonomien, derimot, er på riktig vei med dette budsjettet.

Stipend som første punkt
I vårt felles forslag til statsbudsjett, utarbeidet sammen med organisasjonene Forbundet Frie Fotografer (FFF), Norske Kunsthåndverkere (NK) og Samisk Kunstnerforbund (SDS), foreslo vi en stor lønnsreform for stipendene for å ta igjen flere tiår med manglende vekst. Vi argumenterte med at mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 81,1 pst. av et gjennomsnittlig årsverk, lå det i 2014 på svake 40,7 pst. Dette er et dramatisk kutt i realverdien. Billedkunstnerne er den kunstnergruppen hvor stipend har aller mest å si, så lønnsvekst på stipendene er en konkret løsning som vil få stor uttelling for vår gruppes inntektssituasjon. Dette forslaget er også helt i tråd med anbefalingene som kom i utredningen om kunstnerøkonomien, ledet av Vigdis Moe Skarstein.
«De langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten.»
Stipendbeløpet for arbeidsstipend, garantiinntekter og 10-årige stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, bør heves til minst halvparten av en gjennomsnittlig norsk årsinntekt (heltidsekvivalent) (lenke). I forskriften står det at stipendmottager maksimalt kan ha en 50 pst. stilling ved siden av et arbeidsstipend, og vi mener det derfor er naturlig å sette stipendstørrelsen til å dekke minimum de resterende femti prosentene. I tillegg bør stipend som dette indeksreguleres i samsvar med årslønnsveksten for statsansatte. Forslaget går ut på å ta igjen etterslepet over tre år, slik at prislappen for 2016 ville blitt 9,2 millioner kroner, for å bedre kunstnerøkonomien for alle kunstnergrupper.
Dette forslaget gikk ikke gjennom i den borgerlige regjeringen, på tross av å være en svært moderat og overkommelig plan, i forhold til de store utfordringene dagens kunstnerne står overfor. Vi var derfor overrasket over at politikerne ikke tok konsekvensen av de klare funnene forskningen viste, og lyttet til de anbefalinger som ble fremlagt på nøytralt grunnlag, ved å handle med en treffsikker, godt begrunnet og ønsket løsning på problemet.
Kunstnernettverket hadde møte dagen etter at statsbudsjettet ble fremlagt. NBK foreslo et samarbeid om omkamp for lønnsvekst på stipend, noe som fikk full tilslutning. Kunstnernettverket vil derfor også jobbe for dette og fremme forslaget i felleskap, i håp om at Venstre og Kristelig Folkeparti, som samarbeidende regjeringspartier, ønsker å ta grep om stipendpolitikken.

Utstillingsøkonomien
NBK har også brukt mye energi og ressurser på å bedre utstillingsøkonomien for kunstnere som stiller ut ved offentlig finansierte visningssteder. Her har vi sett noen små, men viktige prioriteringer på årets statsbudsjett – den første gjennom en økning fra om lag 4 til 6 mill. kr i 2016 for piloten for utstillingshonorar. Det vil i praksis si en fordobling av pilotbeløpet i prosjektperioden frem til oktober 2016; fra opprinnelig 6 til 12 mill. kr totalt siden prosjektet fikk sin første bevilgning i 2013. Stor takk til FFF, NK og SDS for godt samarbeid i denne saken. Økningen er et viktig signal fra politikerne om at de støtter en livgivende reform der kunstnerne skal få lønn for arbeid med utstillinger. Staten går nå skritt for skritt i retning bort fra ukulturen med gratisarbeid, som i årevis har hindret vårt felt fra å få vist sitt fulle potensiale.

Kampanjen «lønn for arbeid»
En annen post på statsbudsjettet som i pressemeldingen er ført opp under styrking av kunstnerøkonomi, er 5,5 mill. kr øremerket kunsthallene og de større kunstforeningene. Bevilgningen er på post 55 (Norsk kulturfond) og skal «sikre videreutvikling av kunsthaller og større kunstforeninger. […] Denne satsingen vil styrke kunstnerøkonomien, samtidig som formidlingen i regionene styrkes […]». Det gjenstår å se hvor mye kunstnerne får av dette, men signalet fra politikerne virker å være at de også ønsker å gi de regionale visningsstedene økte muligheter til innføre honorar og vederlag for kunstnerne som viser kunst på disse arenaene. At Astrup Fearnley Museet er kommet inn på statsbudsjettet med 1 mill. kr, betyr at museet nå forplikter seg til å følge Statens utstillingsvederlagsavtale, slik som alle andre visningssteder som får finansiering over statsbudsjettet direkte eller gjennom Kulturrådet.

#utstillingsavtalen
NBK har hele tiden påpekt at den nye standarden vi vil innføre i feltet – kalt utstillingsavtalen (som innebærer utstillingshonorar, utstillingsvederlag og støtte til produksjonskostnader) –  må finansieres med friske midler til visningsstedene, fordi de allerede er underfinansiert. Vi savner likevel at også kunstsentrene hadde fått en egen liknende bevilgning til å gi kunstnerne bedre vilkår. Dette vil vi kjempe videre for, sammen med en styrking av utstillingsstipendet. Økt finansiering vil gi fart til den kunstneriske utviklingen og utløse det store potensialet som billedkunstnerne besitter og som publikum til syvende og sist vil få gleden av å se fruktene av.
Tusen takk til alle styrene i alle grunnorganisasjonene i NBK, som har stått på og bidratt til å spre budskapet om utstillingsavtalen og drevet (og fremdeles driver) kampanje denne høsten. Det har vært en god begynnelse på noe som vi alle ønsker enda mer av i NBK: samarbeid mellom grunnorganisasjonene og NBK sentralt og mellom NBK og andre kunstnerorganisasjoner som kjemper samme sak. For det er ennå mye igjen å gjøre.
Aller øverst på lista nå: omkamp om lønnsvekst på statlige stipend!