Kulturpolitikk til venstre for Høyre

Av: Halvor Haugen

Publisert:

Utgave: 6/2015

Del: 

Kulturpolitikk til venstre for Høyre

Opposisjonen rasler for tiden med sine kulturpolitiske sabler og stiller inn siktet på stortingsvalget i 2017. Mens Arbeiderpartiet har invitert kulturaktører til dialog om en ny retning i kulturpolitikken, har SV vært ute med diverse utspill i forbindelse med sitt første kulturprogram, som skal vedtas senere i høst. Nylig rykket partiets avtroppende nestleder og kulturpolitisk talsmann, Bård Vegar Solhjell, ut i Aftenposten og mente det er på tide å pense kulturdebatten over fra nærsynt kjekling om hvem som får mest penger, til overordnete spørsmål om innholdet i kulturpolitikken.
Mye debatt om nye ikke-pekuniære perspektiver ble det ikke, i det minste ikke i første omgang. Det skyldtes delvis at Aftenpostens redaksjon snappet opp en brannfakkel som kom susende over Skagerak. Fra sitt direktørkontor ved ARoS i Århus utbasunerte Erlend Høyersten at «regjeringen bør vurdere å kutte markant i offentlig tilskudd til museene». Reduserer man de offentlige midlene, mente han, får man mer konkurranse og dermed mer nytenkning. Abrakadabra og simsalabim! Slik fikk vi en ny opphetet pengedebatt i god gammel stil. Strengt tatt handlet heller ikke Høyerstens utspill om norske museers økonomiske ve og vel, men om hvor mye privat kapital ARoS har skaffet seg den siste tiden (160 millioner kroner) og hvor mange besøkende de har hatt (over en halv million). Med et kontroversielt kuttforslag som salgspitch fikk direktør Høyersten satt inn et lite stykke gratisreklame for en dansk kunstinstitusjon i en norsk avis. Det eneste som manglet, var en opplysning om at ARoS ligger en skarve time med bil fra Legoland.
Tatt i betraktning hvor lett den etterlyste debatten om de store linjene lot seg avspore, kan man tenke at den ikke har særlig gode utsikter. Det er i så fall synd, for det er selvfølgelig nettopp en slik debatt vi trenger. Men både vi og opposisjonen trenger også noe nytt. To av de tre punktene Solhjell skisserer som satsingsområder i et nytt kulturløfte, er mer eller mindre sakset fra Enger-utvalgets kulturutredning anno 2013. Det er med andre ord hverken blodferske eller originale varer SV har å bringe til torgs. Det gjør utspillet deres typisk for den kulturpolitiske debatten det siste året, som nesten har artet seg som en konkurranse om hvem som har lært seg flest sider av kulturutredningen utenat. Å skrive en utredning med en slik tverrpolitisk appell er noe av en bragd. Likevel har den hull som gjør den uegnet til å oppheves til den norske kulturpolitikkens katekisme. Hva med at opposisjonen begynner å fylle ut noen av disse? Et bra sted å starte er kunstnerpolitikken. Den ble behandlet ganske så summarisk av Enger-utvalget, som utover forsiktig positiv omtale av forsøksordningen med utstillingshonorar presenterer to forslag for å bedre økonomien til landets kunstnere: Færre og større stipender og mer marked.
Dette bør det da være ganske lett å overby for en eventuell ny regjering til venstre for Høyre?