Hjørnestensbedriften

Av: Tine Semb

Publisert:

Utgave: 7/2015

Del: 

I regi av Irma Salo Jæger og Tycho Jægers Stiftelse er den gamle linoljefabrikken på Lilleborg forvandlet til store, lyse atelierer med verksted, kjøkken og bibliotek. Lokalene kan disponeres gratis av kunstnere som vil jobbe med maleri, farge og muralteknikker.
– Det finnes dessverre så altfor få gode arbeidsrom for billedkunstnere, sier Irma Salo Jæger. Billedkunst har besøkt henne på Lilleborg.

På innsiden er det betong, glass og høyt under taket. Irma Salo Jæger viser oss inn blant store malerier, fargeprøver, malingsspann, pensler, papirbiter og en gammel grønnlakkert Husqvarna-symaskin. Rommet deles inn av enorme skillevegger på hjul. Hun peker på et uferdig bilde i gråtoner.
Bildet er laget på oppdrag for forskningsinstituttet til hennes avdøde mann Tycho Jæger. Det er dette arbeidet symaskinen er til; en collage av sydd papir, montert på MDF-plater.
–    Det har vært et så vanskelig prosjekt, det er liksom en sånn verkebyll i meg… Du vet, dette her med å få ting på rett plass. Hvordan man skal kunne dele den veggen uten at det blir en sånn frimerkesamling. Jeg har gått frem og tilbake mellom å tro at jeg har løst det og følelsen av at dette blir helt dumt! Men nå har jeg altså omsider funnet en måte å løse denne litt spesielle oppgaven på.

Ruinen
Stiftelsen undertegnet kontrakten for bygget i 2002, og siden Tycho Jægers bortgang samme år har Salo Jæger stått for oppfølgingen av bygget. Sverre Fehn sto for utformingen av de første tegningene, mens to av hans tidligere medarbeidere, Henrik Hille og Ervin Strandskogen, ledet prosessen frem til ombyggingen som ble ferdigstilt for ni år siden.

–    Gode arkitekter er gull verdt. Rom er ikke bare rom! Jeg kunne ikke forestille meg mulighetene som fantes her.
Salo Jæger og hennes mann mente at den viktigste forutsetningen for utvikling innen billedkunstfeltet, er egnede steder for kunstnerisk forskning. Arkitektene laget et fleksibelt rammeverk i tråd med stiftelsens ønsker: mobile vegger, justerbare lyskilder og lagerrom på bakkeplan, der kunstnere som bruker bygget, kan oppbevare arbeider.
–    Huset tilbyr arbeidsrom for billedkunstnere – især for malere. Det er ett meget viktig poeng, nemlig tilgangen på dagslys, for en som arbeider med farge, sier hun.
Stiftelsen dekker samtlige atelierkostnader for kunstnerne som har stipendiatopphold her. Til nå har fem–seks kunstnere arbeidet her i eget atelier, i perioder på mellom to og tre år. Deler av bygget leies ut til arkitektur- og designformål for å kompensere for det stiftelsen ikke kan dekke. Over tid er målet å ha økonomisk kapasitet til å ta hele bygget i bruk.

Fra muralverkstedet på Lilleborg. Foto: Christian Tunge.

Rosinen
I underetasjen befinner muralverkstedet seg.
–    Dette er selve rosinen!, sier Astrid Nondal.
Nondal har hatt atelier på Lilleborg de siste tre årene og har gjennomført etableringen av verkstedet.
–    Tanken bak Muralverkstedet er å bygge opp og ivareta teknisk kompetanse i freskoteknikker og mosaikk. Rommet kan også benyttes av enkeltkunstnere til prosjekter i disse teknikkene.
Hun presiserer at det er få steder også i utdanningssammenheng som tilbyr opplæring og fordypning innen muralteknikker.
–    Utdanningsinstitusjonene burde tatt seg råd til å ha ordentlige verksteder som dekker billedkunstens basisteknikker. Ikke ut ifra en reaksjonær tanke om at vi vil ha det «sånn som det var før», men fordi det er hjørnesteiner innenfor faget. Pendelen vil hele tiden svinge, men det ene utelukker jo ikke det andre, sier Nondal.
Salo Jæger trekker en parallell til grafikkens skjebne som kasteball mellom hovedstadens kunstinstitusjoner. Litografi ble innført som grafisk teknikk mens hun var student ved Statens kunstakademi i Oslo på slutten av 1950-tallet, mens de øvrige grafiske teknikkene var lokalisert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Akademiet fikk senere et silketrykkverksted, og litografiparken ble flyttet til SHKS ved 2000-årsskiftet.
–    Og i 2007, under forberedelsene til flyttingen [fra lokalene i Ullevålsveien i sentrum til samlokaliseringen av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i Seilduksgata på Grünerløkka, journ.anm.], var de her for å se på mulighetene for et verksted. Avdelingen hang i en såpass tynn tråd, sier Salo Jæger.
Hun mener undervisningen i farge er blitt forsømt i norsk kunstutdanning og minnes sin innsats for grunnleggende fargeundervisning i sin tid som professor ved Kunstakademiet i Oslo.
–    Når det gjelder de murale teknikker er det et viktig poeng: Å kunne utføre det tekniske selv. Det er forferdelig dumt når kunstnere skriver navnet sitt på et arbeid og ikke kan teknikken… Jeg synes det tyder på en forakt for håndverket.

Fra biblioteket på Lilleborg. Foto: Christian Tunge.

Fremtiden
I studieavdelingen ser Salo Jæger for se kollokviegrupper, økt kursvirksomhet og samarbeid med kunstinstitusjoner. Det skal være billedkunstnernes sted. I tillegg er tanken at det på sikt skal opprettes en kunstnerstyrt komité som velger ut fremtidige stipendiater.
–    Jeg snakker som om livet varer evig… Men jeg er opptatt av hva som skal skje med bygget etter meg. Det er prinsipielt viktig at dette stedet er kunstnerstyrt!
Hittil har det vært mange tilfeldigheter som har avgjort hvem som har jobbet her, men det har alltid vært kunstnere uten atelier og med en nær tilknytning til stedet.
Neste stipendiat er Steinar Haga Kristensen, som tar over etter Nondal.
–    Med Steinar falt det på plass av seg selv i og med at han søkte råd her hos Astrid og ville arbeide i muralverkstedet etter at hans periode ved Rådhusatelieret var over (se Billedkunst nr. 4 2015). Dessuten er det viktig med et aldersspenn blant stipendiatene.

Verkebyllen
Vi går tilbake til Irmas atelier, der det gjenstridige arbeidet venter.
–    Jeg pleier å si at jeg bytter på maleri i sterke kulører og collage i gråtoneskala for å rense øynene. Men da det stod fast som verst, gikk jeg over til maleriet for å holde motet oppe. Det plager meg derfor at jeg akkurat nå er nødt til å forholde meg til både farge og sorthvitt rundt meg, sier Salo Jæger.
Hun haler to av de store skilleveggene til andre enden av rommet og skjuler det uferdige arbeidet bak en av dem.
–    Sånn. Det er så mye bedre her nå som det grå er borte. Nå må jeg anskaffe de platene så jeg får det hele i havn.