Seier!

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 7/2015

Del: 

Kunstnerorganisasjonene har fått gjennomslag for første del av en viktig lønnsreform på stipendene og for garantiinntekten. Norske kunstnere får en oppjustering på
20 000 kroner i størrelsen på arbeidsstipend i 2016, til 230 000 kr, og for de 10-årige stipendene og garantiinntekten (GI) til 240 000 kr. Økningen er en del av en treårig lønnsreform og vil angå om lag tusen kunstnere fra 2016.
Reformens første år vil være med på å lukke noe av gapet mellom de 1–5-årige arbeidsstipendene og de 10-årige stipendene/garantiinntekten, slik at de til slutt kommer på samme nivå størrelsesmessig. Planen er at når reformens tre år er omme, skal det årlige beløpet på et arbeidsstipend, et 10-årig stipend eller en garantiinntekt (uten avkorting) ligge på 50 prosent av en gjennomsnittlig norsk årsinntekt (i heltidsekvivalent). Etter at dette målet er nådd, ønsker vi å knytte stipendene til statlig lønnsvekst, i og med at det er ordninger i Statens kunstnerstipend dette gjelder.

Hvorfor 50 prosent?
Grunnen til at vi har lagt nivået på 50 prosent er at man ifølge forskriften kan ha maksimalt halv stilling ved siden av et arbeidsstipend eller et 10-årig stipend for etablerte kunstnere eller seniorkunstnere. Stipendet skal i prinsippet frikjøpe tid til kunstnerisk arbeid tilsvarende en halv stilling. Dette bør derfor være et retningsbærende prinsipp for beløpsnivået på stipendet. 50 prosent er et logisk krav og et riktig nivå når man veier opp mot antallet hjemler.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en gjennomsnittlig heltids årslønn i Norge i 2014 var 503 800 kr. Ut fra et halvlønnsprinsipp, med stipendene eller GI som en bunnplanke i økonomien, vil stipendene tilsvare et beløp på 252 000 kr (avrundet opp til nærmeste tusen). Arbeidsstipendene er i 2015 på 210 000 kr, og stipend for etablerte og seniorkunstnere ligger p.t. på
233 385 kr, hvilket er samme beløp som maksimal utbetaling av garantiinntekten (uten avkorting).

Historisk, men på håret…
Forslaget ble fremmet i våres, i et felles innspill til statsbudsjett for 2016, av Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS), hvor vi hadde regnet ut og tallfestet kravet i lønnsreformen og gått grundig inn i argumentasjonen. Vi valgte å legge løftet over en treårs periode, for å øke sjansene for å lykkes. Siden har vi jobbet med å overbevise politikerne om at dette tiltaket vil bedre kunstnerøkonomien og rette opp tiår med neglisjering av størrelsen på stipendene. Etter at det ble klart at Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) ikke ville gå for forslaget, foreslo vi for hele Kunstnernettverket at de skulle stå sammen med oss om å fremme kravet for gjennomslag i forhandlingene mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V). Forslaget gikk igjennom, men det var på håret, i det som til slutt ble et veldig spisset budsjett. Den brede tilslutningen vi så på Stortinget for Unge Kunstneres Samfunds (UKS) forslag om Kunstnerassistentordning, gikk for eksempel ikke igjennom, noe som er veldig synd.
Lønnsreformens første år ble en realitet etter en veldig spennende helg, i sekstiden på kvelden, mandag 23. november, da KrF og Venstre offentliggjorde at de prioriterte lønnsreformen for stipendene, i forhandlingene med regjeringen. Stor takk spesielt til Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Trine Skei Grande (V), for at dere lytter til kunstnerne og tar på alvor de forskningsresultatene som forteller om dårlige inntektstall fra kunstnerisk virke og elendig lønnsvekst i flere tiår på stipendene. Deres valg er historisk, ved at bevilgningen sier noe om at andre prinsipper må legges til grunn for nivået.
Vi er også svært glade for å se at andre partier på Stortinget har trykket reformen til sitt bryst og gjort politikken til sin egen. Tusen takk for støtten vi har fått fra Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV), med kulturpolitikere som Hege Haukeland Liadal og Anette Trettebergstuen (Ap) og Bård Vegar Solhjell (SV) sine tydelige stemmer i offentligheten for en bedre kunstnerpolitikk.
I denne forbindelse vil jeg også rette en stor takk for flott samarbeid til alle de 19 kunstnerorganisasjonene i Kunstnernettverket, som sto sammen om denne viktige saken om et løft for kunstnerstipendene. Sammen er vi sterke, og vi har vist at det lønner seg med solidaritet og fellesskap. Enkeltkunstnerne, og faktisk også enkeltorganisasjoner, har vanskelig for å kunne nå frem med slike krav, så her er vi helt avhengig av samarbeidet mellom alle kunstnerorganisasjonene. Etter alt arbeidet er det tilfredsstillende å vite at nå som stipendkomiteen møtes, så har de noe bedre å tilby hver enkelt kunstner som får tildelt statlige stipend. Det er også godt å vite at kunstnere med garantiinntekt og 10-årige får et fortjent lønnshopp.

Kunstnerne tilbake i atelierene!
Parallelt med lønnsreformen for stipendene kjemper vi for en stor og gjennomgripende endring i utstillingsøkonomien. De øvrige femti prosentene av kunstnernes inntekt mener vi det skal være mulig å tjene inn på kunstnerisk virke fremover, når vi får betalt utstillingshonorar, utstillingsvederlag og dekket utstillingsutgifter. Det er det vi ønsker med utstillingsavtalen. Det skal lønne seg å være aktive som kunstnere og stille ut på offentlige visningssteder som for kunstnerne representerer et eget marked. Det er derfor vi nå har kjørt kampanjen «lønn for arbeid» gjennom utstillingsavtalen, som vil endre spillereglene og holdningene til kunstnernes økonomiske verdi i feltet. Ikke alle som fortjener det får stipend, og da må aktivitet på meritterende arenaer med offentlig støtte gi gode overskudd i kunstnerisk virke. For de som vil følge med på kampanjen, se Utstillingsavtalen.no eller lik utstillingsavtalen på Facebook.
Med ønske om en fredelig og god førjulstid til dere alle!