Svar til Falkenberg

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 1/2016

Del: 

Svar til Falkenberg

Tusen takk for et godt debattinnlegg i stipendpolitikken. Balansen mellom antall og størrelse på stipendene er vanskelig å finne og vil alltid være oppe til diskusjon. Vi har nå ment at tiden var overmoden for å øke størrelsen. Derfor er det den siden av vektskålen vi har prioritert. Behovet for flere stipender ser vi også, men vi ville først ha på plass en helt ny standard for nivået slik at det står i forhold til den lønnsutviklingen som har vært i resten av samfunnet. Istedenfor å sammenlikne kunstnerne med hverandre og trekke hverandres nivå ytterligere ned, vil vi heller begrunne en økt satsing på stipendene ut ifra den virkeligheten vi alle lever i.
Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS) la våren 2015 frem et konkret utarbeidet og kostnadsberegnet forslag om lønnsreform for stipendene, som over tre år skulle ta igjen den manglende lønnsveksten over flere tiår. Bakgrunnen var at mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 prosent av et normalårsverk, lå det i 2014 på 40,7 prosent av en gjennomsnittlig heltids årsinntekt i Norge. Dette er et dramatisk kutt i realverdien, og det er ingen tvil om at kunstnerstipendene har vært brukt som en salderingspost i kulturbudsjettene, uansett hvem som har regjert. Vi ønsket å sette fokus på lønnsvekst fremfor å øke antallet, men understreket at vi ikke var villig til å finansiere lønnsveksten med en reduksjon i antall stipend. Når vi har nådd dette nivået, går forslaget ut på å knytte de statlige stipendene til statlig lønnsvekst. Da vil størrelsen vokse naturlig i takt med statens lønninger og ikke være gjenstand for svingende prioriteringer i kulturpolitikken fra ulike regjeringer i fremtiden. Vi vil da kunne konsentrere oss om økninger i antall stipend. Denne politikken har hele Kunstnernettverket samlet seg bak, med alle sine 19 kunstnerorganisasjoner fra samtlige kunstfelt, og Marianne Hurum, styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), har også jobbet med stortingspolitikerne, for å få denne politikken på plass i høst under forhandlingene med Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V). Når kunstnerne i kunstnerorganisasjonene har klart å få gjennomslag for første skritt på veien til en bedre kunstnerpolitikk, vil det også være klokt å følge opp forslaget i årene fremover.
Vårt mål er i løpet av disse tre årene å komme opp på 50 prosent av en normal heltidsinntekt for alle arbeidsstipend og garantiinntekter. Dette harmonerer med bestemmelsen om at man kan ha inntil 50-prosentstilling ved siden av et kunstnerstipend. Dette gjelder for statlige stipend og garantiinntekter, men vi har også arbeidsstipend fra andre kilder som Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond. Arbeidsstipendene fra fondsmidler bør være på nivå med de statlige, og siden denne potten er begrenset på en annen måte enn de statlige, vil vi få en god balanse mellom størrelse og antall.
NBK har tidligere hatt fokus på å øke antallet stipender, noe som har ført til at man har smurt midlene tynnere og tynnere utover. Vi har valgt å sette fokus på størrelsen og ta igjen det gapet som har blitt oppbygget over lang tid, mellom kunstnere på stipend og resten av befolkningens lønnsvekst. Det er en politikk vi mener er nødvendig for å stoppe den negative trenden hvor kunstnerne er blitt lønnstapere. Vi skal jo kunne leve i dette landet vi også og ha råd til å stifte familie, ta opp boliglån, betale barnehage, mat, husleie og så videre.
Vi er helt enige her om at kunstnerstipendene er en treffsikker ordning blant de kunstnergruppene som har aller dårligst inntekt fra sitt kunstneriske virke, og også at det burde være flere stipend, både kort- og langvarige og med en god balanse mellom stipendene for yngre, etablerte og eldre. Billedkunstnerne kommer helt nederst på inntektsstatistikken og har store problemer med å få overskudd fra virksomheten sin etter at alle utgifter er betalt. Vi jobber derfor også grundig og målrettet med utstillingsøkonomien for at kunstnerne som stiller ut, skal tjene mer på det.
Kulturløftet 1 og 2 bidro dessverre lite til kunstnerøkonomien på det visuelle kunstfeltet. Tiden er inne for å fokusere på kunstnerøkonomien generelt og på vårt felt spesielt. Vi jobber for bedre vilkår fra mange ulike innfallsvinkler, slik at billedkunstnerne kan bruke mer tid i atelieret og at det å skape og vise god kunst skal kunne gi gode overskudd i virket.

Hilde Tørdal, styreleder i NBK