• Ingrid Book og Carina Hedén: OLYMPIA 1(2), 2005.

    Book & Hedén

Nasjonalikoner og kroppslig sårbarhet

Av: Sigrun Åsebø

Publisert:

Utgave: 4/2008

Del: 

Ingrid Book & Carina Hedén er den andre samfunnsengasjerte kunstnerduoen som er valgt ut som festspillutstillere de senere årene. I motsetning til Elmgreen og Dragsets «Welfare Show» fra 2005, som krevde store ombygninger, klarer Book & Hedén seg med de tradisjonelle salene.

«Militære landskap» har likevel større potensial til å skape intellektuelle ombygningsprosjekter i den norske folkesjelen enn både Elmgreen og Dragsets polemiserende stil og andre festspillprosjekter de senere år har klart.
Utstillingen viser fotografier av situasjoner og steder knyttet til militær aktivitet. Referansen til kunsthistoriske billedsjangre og estetiske tradisjoner er tydelig; både romantikk, realisme og andre -ismer danner referanserammen for seriene. Landskapet som sjanger dominerer i store sal. De største bildene på fondveggen gir assosiasjoner til nyromantikkens landskap, og blant annet Kitty Kiellands torvmyrbilder spøker i bakgrunnen. Den ene langveggen dekkes av vintermotiver med snødekte fjelltopper. Det varme lyset i Landskap med markforsterkning, en betegnende lakonisk tittel, skaper nesten forventninger om at Anders Zorns badende kvinner snart vil komme til vannkanten. Bildene viser hvordan forsvaret griper inn i og omdanner topografien, men mer vesentlig så rokker det ved nasjonale ikoner. Book & Hedén eksponerer landskapet som et sted der kulturell og sosial identitet forhandles, og ikke som et uberørt sted for nasjonalt sjelsliv. Debatten i forbindelse med opprettelsen av mannspanelet i fjor viser også med hvilken intensitet vi knytter maskulinitet opp mot naturscenarier og jakt, svette, disiplin og kroppslig styrke. Forsvaret er et av de felt der slike idealer kanskje ikke virker helt utdatert. Book & Hedén relativiserer tradisjonelle fortellinger om rettmessig maktovertakelse av landområder, heltemodig kameratskap og fysisk kontroll. Identiteten fremstår i mange sammenhenger mer sårbar, ikke minst kroppslig sett.
Flere av bildene viser overgangssituasjoner: landskap der militær aktivitet skal avvikles og områder ryddes, steder der forsvaret bygger ut, soldater under opplæring eller som forbereder seg, pusser våpen, eller lignende. Soldatene som er i ferd med å kle på seg for å dra på oppdrag i serien «Påkledningen», eksponerer hvor utsatt kroppen er for skade. De hverdagslige situasjonene der to unge guttene hjelper hverandre ved strykebrettet i I kjelleren, eller bretter klær i Skapet viser hvordan hverdag og vedlikeholdssysler er en vesentlig del av det militære liv.
Book & Hedén benytter seg av sentimentale virkemidler og iscenesettelse. Dette er spesielt tydelig i Blindgjengerrydning, der blitzen skaper et overjordisk lys. Denne referansen til romantiske eller heroiske krigsfortellinger der lyset dramatiserer heltens posisjon overskrives av den klare referansen til realismens nøkterne billedspråk, og til dens sosiale kritikk. Både strykebrettet og de framoverbøyde figurene peker mot 1800-tallets realisme der arbeidere og bønders slit former en samfunnskritikk. En slik kritikk blir kun eksplisitt på denne utstillingen i Olympia I-II der to unge soldater lett tilbakelent pusser våpenet sitt. Den tydelige koblingen mellom Manets framstilling av prostitusjon i den opprinnelige Olympia og soldater, gir et spark til bruken av leiesoldater. Personlig synes jeg det er mer interessant å se disse to bildene i forhold til Velasquez´ Venus-framstilling. Her holder kvinnefiguren et speil og viser dermed hvordan femininiteten defineres som skue. Våpenet de unge soldatene holder blir hos Book & Hedén maskulinitetens identitetsmarkør. Ved å koble Venusmotivet og militære scener understreker kunstnerne hvordan identiteten i stor grad er en iscenesettelse og ikke en indre egenskap; enten det nå gjelder nasjonal identitet, kjønnsidentitet eller andre kategorier.
«Militære landskap» er et interessant prosjekt. Selve landskapsserien er ikke den mest interessante på utstillingen. For betraktere med en avslappet holdning til at Hjerkin ved Rondane faktisk ikke svarer til våre nasjonale ikoniske malerier, så er sjokket over forsvarets flyplasser og grusveier moderat. De estetiske virkemidlene er også i mange tilfeller kjent fra fotokunsten de senere år. Den moderate iscenesettelsens antydende karakter gjør likevel at utstillingen åpner for en rekke problemstillinger, både politisk og kulturelt. At Book & Hedén ikke låser det kritiske potensialet i ren polemikk gjør denne festspillutstillingen til ekte mat for tanken.