NBK

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 4/2016

Del: 

Oppdateringer fra Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere

NY LEDELSE I NBK

Det har kun vært gode tilbakemeldinger etter at det ble kjent at Mari Aarre blir ny daglig leder for Norske Billedkunstnere (NBK), fra og med 1. august i år. Hun er godt kjent og likt i miljøet fra før, har bred organisatorisk ledererfaring og er allerede godt i gang med å sette seg inn i de oppgavene som venter. Vi i styret er strålende fornøyd med ansettelsen! Fra 1. april har Baard Storsveen vært fungerende daglig leder i NBK, og styret har så langt vært veldig fornøyd med engasjementet og hva han har fått utrettet i sin korte tid hos oss. Baard skal også gjennomføre den eksterne organisasjonsgjennomgangen Landsmøtet bestilte i 2015. Dette blir et godt grunnlag å jobbe videre på for styret og for Mari, når hun kommer på plass som daglig leder i NBK over sommeren.

For kort tid siden kom beskjeden om at Halvor Haugen, vår redaktør i Billedkunst, hadde tatt beslutningen å si opp sin stilling. I samråd med redaksjonen har styret hanket inn en svært god erstatter i Gaute Brochmann, som skal være gjesteredaktør for utgivelse nummer 5. Gaute har tidligere vært redaktør for Arkitektnytt, Žfilmredaktør i Natt & Dag og skriver blant annet for Morgenbladet og Dagens Næringsliv. Styret vil gjerne benytte anledningen til å takke Halvor hjertelig for hans innsats, hyggelige omgangstone, faglige integritet og ellers gode styring med bladet, både redaksjonelt og økonomisk. Det har skjedd mye siden han tok over og startet som redaktør i årsskiftet 2013/14.
 

DET NYE NASJONALMUSEET

Første juni hadde kunstnerorganisasjonene på det visuelle kunstfeltet et møte med ledelsen i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: Audun Eckho™ff, direktør for Nasjonalmuseet, Sabrina van der Ley, direktør for avdeling Museet for samtidskunst og Per Odd Bakke, avdelingsdirektør for Landsdekkende program (DKS). Vi hadde bedt om møte for å ta opp spørsmålet om kunstnernes plass i det nye museet og for å bli oppdatert på planene deres hittil. NBK tok opp spørsmålet om kunstnernes rolle i det nye museumsbygget og lanserte et forslag om et konkret nytt program, i form av to atelierer på museet, hvor vekslende kunstnere kan få nærkontakt med verk i samlingen over tid og mulighet til å forske på dem. Vi viste til moderne museumsdrift og praksis, hvor kunstnernes synsvinkel og virke blir brukt aktivt som ressurs i museet og hvor dette er lagt til rette for, med National Gallery i London eller Whitney-museet i New York som eksempler. Den siste tiden har Kunst-Norge virkelig fått øynene opp for verdien av kunstnernes blikk på kunsthistorien. Et eksempel er utstillingen «AURDAL/MUGAAS» på Kunstnernes Hus, hvor motivasjonen for utstillingen var å gjenintrodusere Siri Aurdals banebrytende kunstnerskap i norsk kunsthistorie. Aurdals verk har i det store og hele ikke blitt vist i Norge på over tre tiår, og prosjektet springer ut av Eline Mugaas’ mangeårige arbeid med å dokumentere Aurdals kunstnerskap til en større publikasjon og få vist det igjen. Dette er et av mange eksempler på hvordan kunstnere kan ha et annet blikk på kunsthistorien, noe Karin Hindsbo, direktør for KODE – Kunstmuseene i Bergen, tok opp nylig i sin faste spalte i Aftenposten. At kunstnerne får arbeidsrom og muligheter i det nye museet som nå bygges, bør være en selvfølge for et moderne museum på denne størrelsen og med et tverrfaglig fokus. Kunstnerne må få tilgang og påvirkningskraft i museet, utover å stille ut eller kjøpes inn i samlingene. Museet trenger kunstnernes kompetanse og daglige tilstedeværelse, som en aktiv del av arbeidet som pågår. Det å gi samtidige kunstnere arbeidsmuligheter til å skape ny kunst i møte med verkene fra kunstsamlingen Nasjonalmuseet har i sine magasin, vil gi uante resultat. Det er nettopp det vi trenger! Kunstnerne vil gi friskt blod og liv til museet, i tillegg til de faglige ressursene et museum skal ha og har. NBKs forslag vekket interesse hos ledelsen og vi Žfikk inntrykk av at de ikke utelukket muligheten for et par atelierer, med tilhørende stipend i arbeidsperioden, med muligheter for forskning på samlingen. Sabrina van der Ley hadde åpenbart sansen for kunstnerperspektivet i museet og for skissen til programmet. For publikum vil programmet kunne gi dem et innsyn i hvordan kunstnere jobber og en form for utadrettet virksomhet i forbindelse med programmet vil være naturlig. NBK mener at når det nå brukes store ressurser på et nytt museum, er det essensielt at man bygger for fremtiden et moderne museum hvor kunstnernes arbeidsområde og ressurs får en større plass og løftes frem, for å gi museet mulighet til å utvikle seg i takt med den utviklingen vi nå ser, hvor kunstnerne vil ha et annet blikk enn fagfolk med kun teoretisk bakgrunn. Programmet vil kunne tilpasses de som søker, og pløye ny mark for kunstnere med interesse for samlingene, som med tilgang til dem kan komme videre i å utvikle sitt eget kunstnerskap. Nasjonalmuseet må ikke la denne sjansen gå fra seg, nå som de har sjansen til å utvikle Nasjonalmuseet for fremtiden!
 

STATENS KUNSTNERSTIPEND

I slutten av oktober 2015 ble Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere (Utvalget), Kulturrådet, gitt i oppdrag av Kulturdepartementet (KUD) å vurdere organiseringen av statens kunstnerstipend og eventuelt foreslå endringer. Departementet ba Utvalget om å se nærmere på følgende: 

• Utvalgets mandat og ansvar
• Oppnevningsprosedyrer for stipendkomiteene
• Stipendkomitéstrukturen
• Stipendstrukturen

Utvalget har siden hatt informasjons- og diskusjonsmøter med kunstnerorganisasjonene for at vi skulle kunne gi muntlige fremlegg om forhold og hensyn vi anser som viktige i lys av oppdraget. Etter det Žfikk vi mulighet til å sende inn skriftlige innspill for å utdype og begrunne våre synspunkt. NBK sendte inn sitt innspill, sammen med tolv andre kunstnerorganisasjoner, i tillegg til Kunstnernettverket, som gav sitt samlede innspill på vegne av de nitten kunstnerorganisasjonene de representerer (deriblant NBK). Det gav et godt grunnlag for å belyse de spesielle forhold som gjelder for hvert enkelt fagfelts stipendbehandling, stipendkomitéstruktur, stipendstrukturen, derav oppnevningsprosedyrer, kvoter, tildelingsprosent, kunstnerpraksiser, søknadsvurdering, Utvalgets forvaltningsansvar, ressurser i sekretariatet, besparelser økonomisk og ressursmessig i alle ledd i forhold til dagens samordning av søknadsbehandling for samlet pott av legat-, vederlags-, avgifts- og statlige midler avsatt til stipend, søknadsvolum, kommunikasjon/informasjon mellom Utvalget og sekretariatene i kunstnerorganisasjonene, søknadsbehandling og jurysammensetning. Nylig kom den ferdige utredningen av Statens kunstnerstipend 2016, hvor Utvalget har funnet det nødvendig å avgrense oppgaven innenfor tidsrammen, fordi det innebærer et behov for ytterligere utredning av noen av forholdene som er tatt opp til vurdering. NBK er i gang med å sette seg grundig inn i detaljene for hva utredningen har kommet med av anbefalinger og hvilke konsekvenser forslagene vil komme til å få, hvis de gjennomføres. For å danne seg et bilde av hvor viktig dette er for vår kunstnergruppe, kan man bare se til søknadsmengde (s. 5): Det er store variasjoner komiteene imellom med hensyn til hvor mange søknader den enkelte komité behandler. Stipendkomiteen for billedkunstnere er den komiteen som behandler desidert § flest søknader, hele 3306 av totalt 8188 (gjennomsnittlig antall søknader 2014–2016). Dette utgjør om lag førti prosent av den totale søknadsmengden. De komiteene som kommer nærmest i søknadsmengde får langt færre søknader til behandling, selv om det også her er snakk om et høyt antall (gjennomsnittlig antall søknader 2014–2016), henholdsvis 740 (musikere, sangere og dirigenter), 641 (kunsthåndverkere) og 511 (skjønnlitterære forfattere). Blant komiteene med færrest søknader finner vi interiørarkitekter, filmkritikere, teatermedarbeidere, journalister og arkitekter, som har hatt henholdsvis 2, 6, 7, 9 og 21 søknader i gjennomsnitt til behandling i perioden 2014–2016. NBK vil naturligvis følge den videre utviklingen i de anbefalingene Utvalget har kommet med og den videre prosessen tett. Utvalget erkjenner at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere ennå på enkelte områder, og at § flere av anbefalingene forutsetter endringer i forskrift. De anbefaler at kunstnerorganisasjonene involveres i arbeidet med å konkretisere forslag og er tett på prosesser som direkte berører dem. NBK vil også ha anledning til å gi innspill i en eventuell høringsrunde i forbindelse med forskriftsendring. Dette gir tillit til at prosessen fremover vil kunne skje på en god måte, så lenge politikerne lytter til faglige råd. NBK imøtekommer endringsforslag til det bedre, ut ifra hva vi mener er riktig praktisk og viktig prinsipielt for en god stipendbehandling.
 

KUNSTNERNES STEMME

Det eneste du må ha medlemskap i NBK for som kunstner, er å stemme på og foreslå kandidater. Det er NBKs tyve grunnorganisasjoner, som samler billedkunstnere fra hele landet i alle disipliner, som nominerer kandidater. NBKs nominasjonsutvalg setter sammen komiteen på bakgrunn av hensyn til faglig, aldersmessig, kjønnsmessig, geograŽ sk og kulturelt mangfold. Men det er viktig å understreke at også ikke-organiserte kunstnere både kan oppnevnes og velges inn i stipendkomiteene, som skiftes ut annet hvert år, og at ikke-organiserte kunstnere selvfølgelig også kan søke og motta stipend på lik linje med organiserte kunstnere, jf. likebehandlingsprinsippet. Det som er viktig er at kunstneres stemme og bestemmelsesrett ligger fast i systemene. Der er kunstnerorganisasjonene riktig instans, nettopp fordi de organiserer majoriteten av norske kunstnere og dermed har en unik nærhet til fagfeltet og er kunstnernes talerør gjennom demokratiske valg. Organisasjonene innstiller og oppnevner fagfeller til stipendkomiteene og fungerer som sekretariat. Utredningen konkluderer med at kunstnerorganisasjonene fremdeles innstiller, men kommer også med forslag om at Statens kunstnerstipend skal oppnevne fra de innstilte kandidatene og kunne legge til fagfeller i komiteene. I og med at stipendpotten komiteen for billedkunst deler ut er om lag femti prosent statlige stipendkroner og resten fra andre kilder, mener vi dagens ordning bør videreføres. Kunstnerorganisasjonene trekker frem fagfellevurderingen som et sentralt og viktig element i dagens ordning, for å sikre en faglig utvikling i feltet. At kunstnerne selv med sin egen praksis, innsikt og kunstfaglige kompetanse sitter i stipendkomiteene, er en forutsetning for best og bredest mulig sammensetning i juryen til vurdering av søknadene. Dette gjelder særlig for billedkunstnerne som i dag rommer så mange forskjellige både tradisjonelle og utradisjonelle uttrykk, har ulik praksis og vidt nedslagsfelt. For billedkunst er det ti stipendkomitémedlemmer og de skiftes ut annethvert år. Kunstnerorganisasjonene har alltid vært pådrivere for å etablere ulike stipendordninger, også de statlige. I NBK har stipend vært en kampsak siden etableringen i 1882, og er grunnen til at vi har de stipendordningene vi har i Norge i dag. I forslag til statsbudsjett 2017 arbeider vi blant annet for gjennomslag for en 3-årig lønnsreform, for å ta igjen det store gapet mellom lønnsveksten som har vært ellers i samfunnet i forhold til lønnsveksten på stipend. I fjor lyktes vi med første del, og vi ser det ikke som en umulig oppgave å overbevise politikerne om dette i år også. Det er en åpenbart god investering for fremtiden.