Behandling av åndsverkloven utsettes

Av: Billedkunst Redaksjon

Publisert:

Utgave: 3/2017

Del: 
Hilde Tørdal (styreleder i NBK)

I april la regjeringen fram forslag til ny åndsverklov for Stortinget. Her kom en rekke forslag til endringer opp – blant annet endringer som ville føre til at arbeidsgivere får mer kontroll over kunstneres verker.

Regjeringen har uttalt at de ønsker å styrke rettighetshavernes posisjon. Men når regjeringen foreslår at rettigheter til et verk overføres fra kunstner til arbeidsgiver ved et ansettelsesforhold – i den omstridte paragraf 71 – vil det direkte svekke kunstnernes posisjon og mulighet til inntekter fra den kunsten de har skapt.
Etter massivt press fra kunstnerorganisasjonene blir behandlingen av åndsverkloven (Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.) i Familie- og kulturkomitéen nå utsatt til høsten. Kunstnerorganisasjonene har vært svært samstemte; vi har kommet med en felles ytring der vi i roser de politikere som har lyttet til våre innspill: Gå grundigere inn i materien og konsekvensutred kontroversielle forslag før avgjørelser blir tatt. Hvis målet er å styrke kunstnernes rettigheter med en enklere og mer moderne åndsverkslov, må kunstnerorganisasjonenes høringssvar tas til følge.
Kulturdepartementets forslag til åndsverkslov er i strid med departementets uttalte mål om å styrke rettighetshavernes stilling slik at det skal bli enklere å leve av kunsten man skaper. Nå har også Stortinget bestemt seg for å stryke hele paragrafen. Utsettelsen gir stortingskomitéen bedre tid til å gå grundigere inn i hvilke konsekvenser forslaget vil få.

§ 71

Det er uklart hvorvidt paragraf 71 ­­– som angår opphavsretten til kunst ­­­– vil få konsekvenser for billedkunstnere som gjør kunstneriske oppdrag i offentlig rom eller skaper kunstverk for turnévirksomhet i skoleverket, som for eksempel i Den kulturelle skolesekken (DKS). Nå heter det at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold. I Danmark var en liknende paragraf foreslått, men ble fjernet i deres revisjon etter press fra danske kunstnerorganisasjoner. Uavhengig om dette vil ramme billedkunstnerne vil NBK stille oss solidarisk, side om side med andre kunstnere i felt som berøres.

Klasseromsdoktrinen

Kunstnerorganisasjonene har også vært imot regjeringens urimelige forslag om å definere klasserommet som privat område, noe som i praksis vil frarøve kunstnerne en kilde til inntjening. Klasserommet er i aller høyeste grad offentlig. Elevene skal ha fri bruk til norske åndsverk, men kunstneren skal kompenseres for bruken. NBK støtter Kopinor, Norwaco, BONO og Rettighetsalliansen i denne saken.

Gjengivelse av verk plassert i det offentlige rom

Det er noen paragrafer i åndsverkloven som er særlig viktige for det visuelle kunstfeltet. Det er for eksempel forslag til ny paragraf 31 Gjengivelse av verk plassert i det offentlige rom:
«Et verk kan avbildes når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes.»
Norske Billedkunstnere (NBK) er enig i departementets forslag, men har spilt inn og støttet BONOs (Billedkunst Opphavsrett i Norge) høringsinnspill at vi vil presisere at bestemmelsen ikke dekker systematisk gjengivelse av en stor mengde verk som er plassert i det offentlige rom, selv om gjengivelsen ikke er ervervsmessig.
Det gjelder særlig tilgjengeliggjøring av databaser med kunstverk som befinner seg på offentlig sted. Vi anser at slik omfattende bruk av verk må være underlagt opphavsmennenes enerett. Selv om databasen ikke er kommersiell, vil opphavsmannens legitime interesser tilsidesettes på en urimelig måte dersom kunstnere som leverer innhold til databasen ikke får vederlag.

Sitat-regelen

Ifølge gjeldende rett er det snever adgang til å gjengi visuelle verk vederlagsfritt i medhold av den generelle sitatregelen. Begrunnelsen er at gjengivelse av et helt kunstverk eller fotografi lett vil komme i konflikt med opphavsmannens økonomiske interesser. Det skal også lite til før gjengivelse av et utsnitt av denne typen verk vil innebære en krenkelse av opphavsmannens ideelle rettigheter.
Flere medieaktører er kritiske til at det fortsatt skal være begrenset adgang til sitat av kunstverk og fotografier i medhold av den generelle sitatregelen, og begrunner dette med hensynet til ytringsfriheten. Departementet har ikke foreslått endringer i den generelle sitatregelen, og ønsker å videreføre gjeldende oppfatning om at det generelt er snever adgang til å gjengi visuelle verk.
En vid adgang til å sitere fra kunstverk og fotografier vil ha svært negative konsekvenser for kunstnerne. Det vil utvilsomt uthule deres opphavsrett, og ikke minst muligheten til å tjene penger på bruk av verk. Vi minner om at visuelle kunstnere allerede har en inntekt som er betydelig under gjennomsnittet –  som utredningen om kunstnernes økonomi fra 2015 viste.
Det praktiske behovet for å sitere fra kunstverk og fotografi er ivaretatt gjennom flere spesialbestemmelser om sitat av visuelle verk, for eksempel gjengivelse ved medias omtale av dagshending.

Gjengivelse av verk ved medias omtale av dagshending

Departementet har foreslått å videreføre regelen om medias rett til gjengivelse av verk uten forhåndssamtykke fra rettighetshaver, ved omtale av «dagshending». Vilkåret om dagshending innebærer at saken som omtales må ha et visst minstemål av nyhetsverdi.
I høringen har flere aktører i mediesektoren tatt til orde for at begrepet er for snevert og ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten. Det blir hevdet at vilkåret må utvides til å gjelde alle saker av allmenn interesse, uten at det stilles krav til nyhetsverdi.
«Allmenn interesse» er et vidtfavnende begrep, og vil omfatte nær sagt alle saker som pressen formidler. Det vil i realiteten frata kunstnere mulighet til å bestemme over egne verk i mediesammenheng ­–  et inngrep i opphavsretten som hensynet til ytrings- og informasjonsfrihet ikke kan forsvare.
Det vises også til at begrepet «dagshending» er forankret i konvensjoner og opphavsrettsdirektivet, der begrepet «current events» er brukt. NBK mener at vilkåret om dagshending bør videreføres som betingelse for pressens gjengivelse av verk.
Det er betryggende at Familie- og Kulturkomiteen har besluttet å utsette behandlingen av åndsverkloven til høsten. Og det er godt å merke er den sterke solidariteten mellom kunstnerorganisasjonene, og det gode samarbeidsklimaet som har ført til et samlet opprop. Så langt, så godt.

Med ønske om en riktig god sommer!