Forrige | Neste

BILLEDKUNST PÅ BABF

«Bergen Art Book Fair 2017»

Av: Billedkunst Redaksjon

Publisert:

Utgave: 5/2017

Del: 

IKKE SKRIV OM OTTO PLONK

Det var da jeg satt og snakket med en av skribentene som skulle skrive om Bergen for denne utgaven av Billedkunst, at ordene falt. Hun lurte på hvem som ville dekke opp den nære historien til Bergen som kunstby. Og det var tydelig at hun selv hadde noen meninger om hvordan man burde tilnærme seg det temaet. «Ja ja, så lenge den som gjør det ikke skriver for mye om Otto Plonk, så er det greit», sa hun til sist. Og jeg må si jeg ble svar skyldig. For dette «Otto Plonk» var meg totalt fremmed.
Akkurat det sier like mye om hullene i allmenndannelsen min som noe annet. Men om du heller ikke var en insider på kunstscenen i Bergen for tyve år siden, kan jeg nå, etter litt research, meddele at Otto Plonk var et gallerikonsept som ble drevet fra 1995–98 i Bergen by. På Billedkunsts egne nettsider står det å lese at dette var et sted som arrangerte raves, loppemarked og utsalg av lokalt designede og produserte klær.
Å kjøre et slikt konsept sammen med mer ordinære utstillinger var fortsatt nytt og kult og alt det der på midten av 90-tallet. Og grunnen til at vår skribent ønsket at det ikke skulle stå for mye om dette galleriet, var åpenbart at hun i alle år har blitt tutet ørene fulle om viktigheten av Galleri Otto Plonk for Bergens kunstmiljø. Og at det er på tide å komme seg videre.
Så når jeg på tross av dette tar opp galleriet i denne lederen, er ikke det for å irritere denne skribenten eller fordi jeg allikevel har kommet frem til at Otto Plonk er av særskilt viktighet for Bergen som kunstby i 2017. Nei, jeg skriver om Otto Plonk fordi jeg tror de fleste byer, små og store, har sin egen variant av dette galleriet. «Et søskenbarn på Gjøvik», som Prøysen formulerte det. Og det at galleriet hadde et navn som ville kledd en slitsom fetter som de fleste kjenner fra eget familieliv, gjør bare sammenligningen enda mer åpenbar. En som hadde sin storhetstid mens vi andre stabbet rundt i bare bleiene, og som aldri går av veien for å minne om «hvor bra alt var» på den tiden.
Denne utgaven av Billedkunst skal ikke handle om slitsomme slektninger. Den skal handle om Bergen akkurat nå: En vital kunstby med visningssteder, institusjonsliv og mennesker som for lengst har trådd ut av skyggene fra fortiden og skapt en scene som forhåpentligvis vil plage neste generasjons kunstnere på samme måtte som Otto Plonk irriterer oss.

Gaute Brochmann