Kunstnere skaper miljøet selv

Av: Heidi Oliv Wollamo

Publisert:

Utgave: 1/2007

Del: 

Etter endt utdanning ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT) forlater de fleste byen. Men noen blir igjen. Marienborg Atelierfellesskap består av tolv nyutdannede kunstnere som velger å bli.

– Det har vært sånn her i byen at folk flytter fordi det ikke finnes en reell kunstscene. Bare noen få har blitt igjen siden Lademoen kunstnerverksteder ble startet for 15 år siden, sier Linda Saveholt.
For to år siden var hun blant de første masterstudentene som gikk ut fra Kunstakademiet i Trondheim. Da begynte flere av de ferske kunstnerne å planlegge et atelierfellesskap. Målet var å hindre fraflytting av nyutdannede kunstnere, og skape grobunn for et nytt, ungt kunstmiljø i Trondheim.
– Det var en vilje og en mulighet til å bli her. Motivasjonen var at vår handling gjorde at folk ble værende, og vi tror miljøet vil vokse, sier Ann-Cathrin Hertling, som kom nordover etter endt utdanning i Bergen og er styrelederen for fellesskapet.
Sammen med Karianne Stensland, Maja Nilsen, Kjersti Berg og Vigdis Haugtrø har de samlet seg i fellesskapets lille hjerte: pauserommet.

Må skape miljøet selv
Marienborg Atelierfellesskap har på kort tid klart å gjøre seg bemerket som kunstgruppe. Blant NSBs gamle verkstedshaller og lokaler på Marienborg i Trondheim har de én etasje med arbeidsplasser og én med prosjektrom. Stedet ble innviet med togtur, fest og korpsmusikk våren 2006.
– Dette er et slags eksperiment: Hva kan vi som gruppe få til i Trondheim, spør Maja Nilsen.
Trondheim har renommé for å være byen der ingenting skjer på kunstscenen. Samtidskunsten har en svak posisjon, der den drukner i historiske feiringer, kirkelige tradisjoner og fotball. Likevel er det ikke bare trist.
– Når diskusjonen ikke er så sterk utad, blir det en sterkere diskusjon innad i deg selv, sier Hertling.
– Trondheim er en kjempespennende by. Det er ikke mange gallerier her, så du går ikke rundt og håper på å bli oppdaget. Det gir en enorm frihet. Når du ikke forholder deg til en etablert kunstscene, blir du heller konfrontert med spørsmålet «hva gjør jeg her», sier Stensland.

Skaper sosiale rom for møter
Før jul arrangerte de et forum nettopp med tittelen «Hva gjør du her?» med diskusjoner om kunstkritikk og kunstnernes ulike roller.
– Det var et godt kunstmøte, og vi ble møtt med stor entusiasme av de vi hadde invitert. Dessverre kom det ikke så mange publikummere, forteller Saveholt. Åpningsfesten trakk rundt hundre personer, men folk skygget unna det teoretiske programmet.
Forumet varte i fem dager og fikk besøk av eksempelvis Janna Graham, kurator og redaktør for Fuse, Hilde Methi, tidligere daglig leder for Pikene på Broen og Valeria Graziano, kunstner og kurator.
Under forumet stilte kunstnerne også ut stedsspesifikke kunstverk på vante og uvante plasser, som for eksempel på et nedlagt offentlig toalett.
Det neste store steget for atelierfellesskapet er å presentere seg selv og sine prosjekter på kunstmessen Supermarket 2007 i Stockholm i februar. Kunstnerdrevne initiativ er tema for den alternative messen.

En by i endring
– I løpet av de siste årene har det skjedd en del. Vi har fått Galleri Babel og Galleri 7011, det planlegges en biennale og i februar blir det Bylarm, sier Hertling.
Likevel har de ett stort savn: mer oppmerksomhet fra den lokale pressen.
– Vi har bodd her i seks-syv år. Men vår virksomhet og det bildet som formidles av oss til Trondheims befolkning påvirkes av at Adresseavisen bare skriver forhåndssaker. Det blir ingen debatt, sier Linda.
Til våren skal de ta opp nye medlemmer til fellesskapet og tar gjerne imot søknader fra interesserte. Neste forum blir kommende høst. Hva det skal handle om, er ennå ikke klart. Og hvor lenge Marienborg Atelierfellesskap vil eksistere, er også usikkert.