Tiltak til mer kunstkjøp i næringslivet

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 6/2008

Del: 

Trond Giske bevilger én million til tiltak som kan få næringslivet til å kjøpe mer samtidskunst. – Skattelette er helt nødvendig, sier bedriftsleder.

En av statsbudsjettets satsinger er et prosjekt som skal stimulere næringslivet til kunstinnkjøp. Rapporten Økt innkjøp av kunst i næringslivet foreslår ti tiltak som skal sette fart på kjøpelysten. Regjeringen har satt av en million kroner til prosjektet.
Rapporten ble overlevert kulturministeren i august, og er en oppfølging av regjeringens handlingsplan for kultur og næring fra 2007. Myndighetene har lenge ønsket å utnytte potensialet i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Arbeidsgruppen bak rapporten har bestått av kunstnere, næringslivsledere og kulturarbeidere. Forfatterne ønsker at næringslivet skal bli mer opptatt av kunst, og at de gjennom sine investeringer kan støtte kunstnerne og dermed bedre deres arbeidsvilkår.

Foreløpig få tiltak
Forslagene er myntet på små og mellomstore bedrifter, som det jo er flest av i Norge. Mange av de store bedriftene er allerede oppmerksomme på viktigheten av kunst. I rapporten er arbeidet budsjettert til flere millioner. Direktør i Forum for kultur og næringsliv, Elizabeth Bjørn-Hansen, har vært sekretær for arbeidsgruppen. Hun ser for seg to tiltak som lett kan realiseres innen neste års bevilgning:
– Informasjonsarbeidet er uhyre viktig. Vi ønsker å lage en brosjyre som kan deles ut i bedriftene. Samtidig vil vi legge ut all informasjon på nett. Bedriftsledere trenger mer kunnskap om kunst for å se verdien av kunstkjøp, sier Bjørn-Hansen til Billedkunst.
Den engasjerte direktøren ønsker seg også en kunststafett i næringslivet. Stafetten skal bestå av ansatte som utfordrer hverandre til presentasjon av sine favorittkunstverk. For å lykkes er det nødvendig at media rapporterer fra stafetten. Medieoppslag vil ifølge arbeidsgruppen skape viktig informasjon om kunstens betydning for ledere og ansatte i bedrifter.

Skattelette er alfa og omega
Men er det virkelig informasjon som skal til for å friste næringslivet til kunstkjøp, er det ikke profitten som teller? Og hvorfor er det så vanskelig å gjennomføre skattelette?
– Jeg vil si at både skattelette og en økende bevissthet omkring kunsten er svært viktig. Det er et tungt maskineri å endre skattereglene, siden flere aktører er involvert. Den rødgrønne regjeringen er i hvert fall lydhøre for et slikt forslag, så vi vil fortsatt drive lobbyvirksomhet. Skattefradrag eksisterer i Danmark, og Norge kan fullt ut adoptere en slik ordning. Ordningen eksisterer faktisk nesten i alle land unntatt Norge, forteller Bjørn-Hansen.
Hun legger til at skattefradraget bør begrenses til kjøp av samtidskunst, slik at det ikke oppstår spekulasjon.
Skiltprodusent Rolf A. Hoff har en av Norges største private samlinger av samtidskunst. Han har i mange år investert i unge, uetablerte kunstnere. Hoff mener at skattelette er det eneste som teller dersom næringslivet skal komme på banen. Han har liten tro på at informasjon alene gjør susen:
– Kunst blir fort dyrt for små bedrifter med allerede trange budsjetter. Om man fikk skattetrekk for kunsten på lik linje med kontormøbler og innredning, kunne vi sett helt andre resultater, sier Hoff til Billedkunst.
Hoff har investert i mye kunst på arbeidsplassen, noe han mener helt klart har bedret arbeidsmiljøet.
– Kunst skaper stolthet og nysgjerrighet både hos ansatte og kunder.
Hoff oppfordrer bedrifter til å se at kunst skaper en trivselskultur som kan gi bedriften økte inntekter på sikt.

Etterlyser visningssteder for kunst
Hoff tror også at svaret ligger i flere visningssteder for samtidskunst.
– Se bare på København der det har dukket opp mange gallerier de siste årene. Her kan bedriftsledere få et innblikk i hva som rører seg i kunsten. Det appellerer nok til næringslivet at de kan kjøpe kunsten i en mer ordnet form, det er høyere terskel for handel i kunstnerens eget atelier. Det er altfor få visningssteder i Norge, legger Hoff til.
Elizabeth Bjørn Hansen synes likevel å se en god trend de siste årene:
– Næringslivet har langsomt fått opp øynene for kunsten. Det er ikke lenger kun idretten som er verdt sponsormidler. Jeg er optimistisk for fremtiden og det arbeidet vi står overfor.
Men hun understreker at næringslivet ikke bør stå for kunststøtten alene.
– Staten må innse sitt nasjonale ansvar. Det viktigste myndighetene kan gjøre for å få næringslivet til å kjøpe mer kunst, er selv å være en inspirator og et forbilde.