• Jone Kvie: Orakel #3. Patinert bronse.

Valgte å fjerne skulptur

Av: Arild H. Eriksen

Publisert:

Utgave: 6/2008

Del: 

Jone Kvies skulptur er nå fjernet fra Høgskolen i Østfold. Årsaken er de negative assosiasjonene skulpturen skapte blant brukerne.

KORO (Kunst i offentlige rom) ferdigstilte høsten 2007 et større kunstprosjekt til Høgskolen i Østfold. Prosjektet skulle avsluttes med en skulptur av Jone Kvie utenfor hovedinngangen til undervisningskomplekset. Høgskolens rektor og direktør ønsket imidlertid verket fjernet umiddelbart, på grunn av de negative assosiasjonene skulpturen skapte.
Det ble etter lange diskusjoner besluttet å gjennomføre et års «prøvedrift». Dette året er nå omme, og KOROkonstaterer at Høgskolens standpunkt står like sterkt. Etter en vurdering som tilsa at videre dialog eller nye forslag til løsning ikke ville føre frem, og etter samtaler mellom KORO, kunstutvalg og kunstner, besluttet direktør at skulpturen skulle fjernes. Demonteringen er nå utført, og skulpturen skal remonteres et annet sted.

Spørsmål om praksis
At mottakere av offentlige kunstverk ikke er fornøyd med det ferdige resultatet forekommer. Det er imidlertid ytterst sjelden at mottaker så kontant helt og fullt avviser verket, slik vi har sett her.
– Skulle vi insistere på at kunsten skulle bli, lene oss på formalia om at de selv har vært med å velge? Høgskolens standpunkt ble aktivt forsøkt satt under diskusjon. Når brukerne etter ett år fremdeles har samme standpunkt, må KORO ta hensyn til dette. Vi har ikke hjemmel til åtvinge kunsten på dem, sier Mette Kvandal i KORO.
Jone Kvies største bekymring i saken er at den kan danne presedens, slik at misfornøyde brukere i framtiden lettere vil vinne fram med følelsesstyrte krav og ønsker.
– Det er ingenting «lett» ved denne avgjørelsen. Det vil heller ikke bli «lettere» i fremtiden. Når slike situasjoner oppstår, må partene gjennom en lengre prosess. Å tvinge et kunstverk på en brukerinstitusjon vil til syvende og sist verken kunstner eller kunstprosjekt tjene på. Dersom KORO skulle velge å suverent kjøre over bruker, ville både KORO og våre kunstnere generelt tape på det, sier Mette Kvandal. – Som KOROs direktør har fremholdt i flere foredrag og offentlige sammenhenger: det er store prinsipielle forskjeller i deltakelsen av kunstprosjektene for det offentlige rom og en kunstners private kunstpraksis og øvrige utstillingsvirksomhet. Kunstner og bruker går inn i en demokratisk dialog og forventes både å lytte til og lære av hverandre.
Saken reiser flere spørsmål knyttet til KOROs praksis, og på spørsmål om KORO vil evaluere denne saken med tanke på framtidige rutiner og arbeidsmåter svarer Mette Kvandal:
– Vi har som sagt en oppgave i å være lydhøre for brukerne eller mottakerne av kunsten. Vi har også en storoppgave iå ivareta kunstnerne vi gir oppdrag til. Å finne fram til løsninger i denne spesielle saken har utfordret oss til å vurdere en rekke muligheter for å ivareta alle parter. De formelle aspektene ved saken er én ting, holdninger og oppfatninger er noe annet. KORO skal foreta prinsipielle håndteringer i tillegg til å følge retningslinjer og lovverk. En slik sak er individuell og unik. Den vil bli stående som en referanse og en lærdom i vår praksis, men vi anser det som lite sannsynlig at den vil danne noen form for enkel presedens.

Må imøtekomme publikum
Vil erfaringene fra denne saken føre til endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom de ulike partene i utsmykkingssaker?
– Nei, den demokratiske modellen består. Så svaret er at erfaringer fra denne spesielle saken ikke endrer myndighets- og rollefordelingen mellom de ulike partene i våre prosjekter.
Skal KOROs støtte først og fremst ligge hos kunstneren, eller veier hensynet til en tilfeldig allmennhets synspunkter tyngre?
– KORO står ansvarlig overfor flere parter. Vi inngår kontrakt om oppdrag eller innkjøp overfor kunstner. Her ligger et betydelig ansvar. Samtidig er våre målgrupper både brukerne og et allment publikum som begge skal tas hensyn til og som har krav på å være i dialog med oss i kunstprosjektene. Dette er et demokratisk prinsipp som gjennomsyrer hele ordningen og som ligger som politisk fundament for vedtaket i den kongelige resolusjon som styrer KOROs virksomhet. KOROs statlige ordninger og vedtekter stiller ikke et spørsmål om man vil ha kunst, men hvilken type kunst, plassert hvor, samt beskriver hvem som skal delta og høres i prosessen. Det demokratiske prinsipp gir et knutepunkt og en mulighet for dialog mellom kunstnere og brukere som normalt er utviklende og erfaringsutvidende for alle deltakerne i prosessen, avslutter Mette Kvandal.