• Sten Are Sandbeck: Agitator, 2008, vist i utstillingen «Inland Empire» i Christianssands Kunstforening.

    Christianssands Kunstforening

Kunstens voksende nettjungel

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 6/2008

Del: 

Hørt om Artmesh, Myrartspace, Re-title, Artreview eller Saatchi online? Navnene har til felles at de er brukerstyrte, globale nettsamfunn med kunstbransjen som målgruppe. Her kan kunstnere lage sin egen profil og promotere arbeidene sine uten at det koster noe. Stedene åpenbarer en salig blanding av uoppdagede talenter, underrepresenterte veteraner og markedsorienterte kunstnere i en nettjungel som stadig vokser.

Kunstverdenen består tilsynelatende av et knippe internasjonale kunstnere, tilknyttet mektige agenter og auksjonshus, som har oppnådd nok suksess til å få oppmerksomhet i media. Den virkelige kunstverdenen er en ganske annen; der skjuler det seg tusenvis av kunstnere som verken har agenter eller egne gallerier.

En fri plattform
Det var nettopp denne iakttakelsen som ledet kunstsamler og gallerist Charles Saatchi til å starte opp nettsamfunnet Saatchi online for drøye to år siden. Gjennom dette sosiale nettverket ville han skape en fri plattform for kunstnere, der de kunne promotere sine arbeider for et globalt publikum, knytte kontakter og dele erfaringer. Nettsamfunnet er også tilrettelagt for at kunstinteresserte kan lete seg frem til kunstnere de liker, uten å måtte gå gjennom gallerier eller auksjonshus. Foreløpig koster det ingenting å bli bruker av nettstedet. «For meg er dette noe følelsesmessig, og ikke et studium i god forvaltning for Harvard Business School», bemerket Charles Saatchi i den britiske avisen Financial Times for ett år siden.
I kjølvannet av Saatchi online har det dukket opp flere nettkonsepter med kunstbransjen som målgruppe. De fleste er bygget opp etter modell fra etablerte nettsamfunn som YouTube og MySpace der brukerne kan opprette egne profiler, kommunisere med andre brukere, melde seg inn i forskjellige grupper og delta i diskusjonsfora. I tillegg kan man delta i konkurranser om å få stille ut på kunstmesser og liknende.

Gratisreklame og interessant informasjon
Kunstneren Sten Are Sandbeck ble bruker av nettsamfunnet Myartspace.com etter å ha mottatt en tilfeldig invitasjon på e-post.
– De hadde en konkurranse om å stille ut i New York, og det var en virksom gulrot. Like etter kom det en henvendelse fra en av redaktørene med spørsmål om å svare offentlig på en krass kritikk; det viste seg at et annet av medlemmene i nettsamfunnet mente at mine arbeider ikke var kunst, og at jeg derfor måtte ekskluderes, forteller han.
– Det er jo totalt divergerende oppfatninger i kunstverdenen om hva vi driver med, og det er ikke minst tydelig på myartspace.com, i og med at det er et åpent samfunn. Jeg skrev på oppfordring et motinnlegg og debatten gikk et par runder på myartspaceblog, sier Sandbeck, og tilføyer at han senere har fulgt opp med å legge ut nye bilder.
Hvordan fungerer nettsamfunnet som distribusjonskanal?
– Stort sett fungerer det slik at kunstnerne får se hva andre kunstnere gjør, men det er også noen få andre kunstinteresserte med, i tillegg til samlere og skribenter. Det er den gode gamle blandingen av gratisreklame og interessant informasjon. Postkassa blir raskt full av alskens meldinger, og det hele kan fort minne om et nettets svar på Kunst for Alle, sier han. – En direkte konsekvens av nettet generelt er at kunstopplevelsen kommer gjennom dokumentasjon med sine klare begrensninger, for så vidt ikke ulikt de gamle kunstbøkene.
Har du positive erfaringer derfra så langt?
– Trolig er det noen som kikker innom her og der, om det skulle ha noen verdi. I noen grad kan også nettsamfunnene fungere som innkastere til ens egen hjemmeside, som et bevis på at man eksisterer, bemerker Sandbeck. – Jeg har også noe materiale lagt ut på Saatchi online, Artreview, neoimages og artnewsinfo, med det morsomme resultat at jeg klarte å lure en kollega til å tro at jeg var innkjøpt av Saatchi Gallery, forteller han. – Som ellers på nett er motivasjonen å ville bli sett og brukt, og nettsamfunnene er også ydmykende markedsplasser, ikke ulikt kunstlivet for øvrig, avslutter Sandbeck.

Tar tid
Edvarda Braanaas har også opprettet en kunstnerprofil flere steder på nettet.
– Jeg har vært registrert siden februar 2007, men bruker ikke nettsamfunnene så mye nå, forteller hun.
Har du fått mye respons på de ulike nettstedene?
– Jeg har ikke fått noe særlig respons på Saatchi online, foruten forespørsler om å knytte meg opp til andre nettbaserte visningssteder der jeg også har en profil, som Myartspace, Artreview, Artmesh, Re-title og NY arts magazine, sier Braanaas. – Jeg har fått mer respons på disse stedene enn på Saatchi, tilføyer hun.
Braanaas forteller at hun ønsker å bli en mer aktiv bruker av nettsamfunnene.
– Jeg har lenge tenkt på å delta i konkurranser og slikt, men har ikke tid til å drive med det nå, avslutter Braanaas.