Creative Commons fremmer delingskulturen

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 6/2008

Del: 

Opphavsrett har fått en annen betydning i vår nye, digitale virkelighet. Nå handler det ikke bare om å beskytte sine åndsverk, men om friheten til å dele eller bygge videre på allerede eksisterende verk. Organisasjonen Creative Commons tilbyr lisenser som er tilpasset det digitale samfunn.

Creative Commons er et internasjonalt nettverk som ønsker å fremme en delingskultur mellom opphavspersoner og brukere. Tanken bak organisasjonen er at skaperen av et åndsverk skal ha mulighet til å dele sin enerett med brukerne. I motsetning til den standardiserte modellen «All rights reserved», er valgspråket til Creative Commons snarere «Some rights reserved». Organisasjonen ble grunnlagt i USA i 2001, men lisensene ble først tilgjengelige på norsk denne våren.

En viktig visjon
En egen arbeidsgruppe tilrettelegger for bruk av Creative Commons-lisenser i Norge. Thomas Gramstad, som er blant medlemmene i arbeidsgruppen, framholder at delingskulturen er en viktig visjon. Han er også leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN); en borgerrettsorganisasjon som arbeider for medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
– Visjonen kan beskrives som et ønske om å skape allmenninger av frie kulturelle verk, hevder han, og presiserer at allmenninger er noe som eies i fellesskap. – Et fritt kulturelt verk er et verk som gir fire former for frihet: Frihet til å bruke verket, og nyte fordelene av dette. Frihet til å studere verket, og bruke kunnskapen som tilegnes. Frihet til å lage og spre kopier eller eksemplarer av hele, eller deler av, verket. Og sist, men ikke minst; frihet til å endre eller forbedre verket, og spre det videre. Kreativitet er å bruke en eksisterende ressurs på en måte som ingen tidligere har tenkt på, påpeker Gramstad.
Creative Commons tilbyr opphavspersoner å velge mellom ulike lisenstyper. Valget av lisenstype avhenger av hvilke rettigheter man vil beholde og hvilke man ønsker å dele. Lisensen om navngivelse gjelder for alle, og innebærer at man alltid er pliktig til å navngi opphavspersonen.
Ifølge Gramstad er den mest populære lisenstypen kombinasjonen «Navngivelse – ikke-kommersiell – Del på samme vilkår». Den innebærer at man har lov til å kopiere, distribuere og spre verket, men opphavspersonen må bli navngitt og verket kan ikke brukes til kommersielle formål. For øvrig kan man ikke endre, bearbeide eller bygge videre på verket.

Redusert skille mellom skapere og brukere
– Generelt er motivasjonen bak Creative Commons å bygge en del av den infrastrukturen som gjør en delingskultur mulig, funksjonell og levedyktig, fastslår Thomas Gramstad. – Det vil si en kultur der skapende mennesker lett kan finne frem til hverandre og hverandres verk, og der de lett kan dele og bygge videre på hverandres verk, forklarer han, og bemerker at terskelen for å skape blir lavere med en slik kultur. Skillet mellom skapere og brukere reduseres.
Gramstad mener at det ikke behøver å finnes knapphet i den digitale verden.
– Publiserings- og distribusjons-kostnadene er minimale, og kopiering er i prinsippet ubegrenset og feilfri, altså av like god kvalitet som originalen, presiserer han. Samtidig understreker han at de fleksible CC-lisensene ikke innebærer noen krav om å dele eller være enig i visjonen om et samfunn uten knapphet.
– Det er fullt mulig å bruke de mer restriktive CC-lisensene kun som et merkesystem. Fleksibiliteten utgjør et knippe av tilbud, ikke en plikt, avslutter Thomas Gramstad.