• Det er mangel på transparens i OCA. Åpenhet og god dialog med feltet er et godt grunnprinsipp, sier kulturforsker Ola K. Berge ved Telemarksforsking.

    Illustrasjonsbilde: Vilde Rosen

OCA i nye lokaler på Grünerløkka

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 7/2008

Del: 

I nye og større lokaler på Grünerløkka blir OCA (Office for Contemporary Art) mer synlig og får mer plass til formidling. Her skal det skapes et internasjonalt tverrfaglig møtested for kunstmiljøene og et større publikum.

– Hvorfor flyttet OCA fra Kunstnernes Hus?
– Flyttingen er en strategisk langsiktig investering for å styrke alle våre aktiviteter. På Kunstnernes Hus leide vi kontorlokaler på cirka 80 kvm med en stab på ca seks personer. For det programmet vi har lagt opp til, med ukentlige foredrag og seminarer, måtte vi leie nye lokaler. Lokalene ved Kunstnernes Hus mot bakgården var lite egnet for å skape en kontaktflate mot et større publikum. Vi ønsket en bedre arbeidssituasjon og mer synlighet for disse aktivitetene, for våre besøkende kuratorer og vårt internasjonale arbeid. Dessuten ble atelierene for små, sier Marta Kuzma.
– Nå har vi utstillingslokaler, en lesesal, et møterom – normale lokaliteter for å utveksle erfaringer og utvikle forskningsarbeid om norsk samtidskunst. Her får vi mer oppmerksomhet, noe som gjør det mulig å bygge opp et nytt publikum. Vi merker allerede nå, bare etter få uker, at besøkstallet har økt. Skoleklasser og nye kunstnergrupper, som for eksempel arkitekter, oppsøker oss.

Kostnadene øker
– Dere har fått økte bevilgninger både fra UD og KKD, hva skal disse gå til?
– Vi har fått en økning, men ikke i en grad som tilsvarer den utviklingen vi nå har fått til. Kostnadene for norske kunstnere i utlandet har økt betraktelig. Det gjelder også produksjonskostnader for samtidskunst i utlandet. Vi har hatt en sterk økning av norske kunstnere som søker seg til utenlandske institusjoner og utenlandske institusjoner som ønsker norske kunstnere velkommen.
– OCA har bygget opp et nært og godt samarbeid med viktige kunstinstitusjoner i utlandet, som P.S.1/MoMA i New York, Frankfurter Kunstverein og Witte de With i Rotterdam. Disse relasjonene må pleies. Dette er en viktig del av OCAs utvikling og noe som UD må ta innover seg. Samtidskunsten er ennå ikke prioritert på linje med for eksempel fisk eller andre deler av næringslivet.
– Når det gjelder økning i bevilgninger fra KKD, dekker den økte kostnader i administrasjonen.

Ulike budsjetter
– Kritiske røster hevder at flyttingen og utstillingsvirksomheten vil kunne gå utover utenlands-formidlingen. Hva har du å si til det?
– Dette er to helt ulike budsjetter. De øremerkede midlene til utenlandsformidling, stipendene, blir ikke påvirket av lokaliseringen og de nye aktivitetene her. De er øremerket for internasjonal støtte. Den blir heller ikke mindre, vi søker derimot om økte midler også på det området.
– Hvilke nye områder vil OCA satse på?
Vi vil fortsette å utvikle de faglige programmene vi allerede har, og utvikle nye studiesteder og formidlingsarbeidet nasjonalt og internasjonalt. OCA har fått et godt omdømme, noe som betyr at vi får mange søknader fra utenlandske kuratorer som vil studere norsk samtidskunst. Når det gjelder nye studiesteder, ønsker vi å utvikle et program i det sydlige India, fordi jeg tror det er et veldig interessant område for kunstnere å undersøke. Ellers er Rio de Janeiro og byer som Guangzhou og Shanghai interessante kandidater. I Europa vil vi se nærmere på Brussel, der er det ikke så dyrt, og byen ligger nær andre byer. Der finnes det et godt kunstmiljø og gode produksjonsforhold.