• Et maleri som ble solgt på Høstens Moderne hos Blomqvist Kunsthandel. Hariton Pushwagner: Good Morning, Mr. Man, fra serien «DADADATA – A Day in the life of Family Man», 1992. Solgt for 110 000 kr (forhåndsvurdering 120 000 – 150 000).

    Blomqvist Kunsthandel AS

Finanskrisen: alle blir rammet, men uvisst hvor hardt

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 7/2008

Del: 

Kunstmarkedet merker finanskrisen. Mye tyder på at samtidskunsten må ta støyten.

En stund trodde man at kunstmarkedet ikke skulle ta skade av at verdensøkonomien brått snudde i september. Samme dag som den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende, solgte Damien Hirst sine verk for mer enn en milliard kroner på Sotheby´s.
I dag er situasjonen endret. Finanskrisen er et faktum også i kunstverdenen.
– Vi blir alle rammet, men vet bare ikke hvor hardt, sier leder Hans Richard Elgheim ved Grev Wedels Plass Auksjoner til Billedkunst.

Forrige krise mindre dramatisk?
Mange har hevdet at kunstkjøp nettopp går opp i krisetider. Det er tryggere å investere i kunst enn i aksjer.
Likevel gikk norsk kunstsalg ned ved forrige krise på slutten av 1980-tallet. Dette bekrefter leder i Bildende kunstneres hjelpefond Anniken Thorsen. Fem prosent av kunstsalget i Norge skal som kjent gå til Bildende kunstneres hjelpefond.
– Nedgangen kommer alltid i etterkant, det tar ca trekvart år. Dette er vår erfaring fra begynnelsen av 1990-tallet. Vi har ikke merket noe til krisen nå i høst, det er for tidlig å si noe om dette nå, forteller Thorsen til Billedkunst.
Flere vil likevel hevde at forrige krise ikke ligner den krisen vi nå opplever.
– Den kom veldig brått på i forhold til sist krise. Den vil nok ramme oss med større styrke enn tidligere, jeg er redd vi bare ser toppen av isfjellet i kunstverdenen, sier Bjørn Østgaard ved Galleri Kaare Berntsen til Billedkunst.

Gallerier spente på fremtiden
Galleriene merker at finanskrisen øker i omfang.
– Det er klart vi har merket nedgang i salget de to siste månedene. Folk tenker seg om veldig lenge. Vi er ikke direkte nervøse, men spente på utviklingen fremover, sier daglig leder i Galleri K Ben Frija.
Frija forteller at de faktisk selger mest av de kjente kunstnerne som våger å dyrke et variert uttrykk. En ny form fenger potensielle kjøpere.
– Dette appellerer til de spesielt interesserte kunstkjøperne, de som ønsker å investere i bestemte kunstnerskap.
Innehaver av nettauksjonssiden fineart.no, Rolf Stavnem, forteller til Billedkunst at oktober var en veldig god måned, og at omsetningen gikk langt over det de hadde budsjettert med. Foreløpig har nettgalleriet merket lite til krisen, men Stavnem er likevel spent på fremtiden.
– Jeg er spesielt spent på bildene i det øverste prissjikt. Om finanskrisen slår inn i realøkonomien, tror jeg personlig at vi vil merke det i kunstbransjen fremover.

Utrygt for samtidskunsten i auksjonshusene
– Perioden 1987 til 1990 var svært gode år for oss, forteller Knut Forsberg, leder i auksjonshuset Blomquist. –Vi ser nok at kjøperne likevel safer mer i krisetider. Det er tryggere å satse på et Tidemand og Gude-bilde, fremfor en ung debutant, sånn er det bare.
Blomquist holdt nylig auksjonen «Moderne i oktober».
– Det gikk litt tregt i begynnelsen, men det viste seg at vi fikk solgt 75 prosent av samlingen, det er bra. Vi solgte16 av de aller dyreste bildene, det er faktisk bedre enn vanlig.
Forsberg var nylig i New York da Edvard Munchs Vampyren ble solgt. Her gikk bildene i snitt for 4, 7 millioner dollar per stykk. 45 av 70 bilder ble solgt, noe Forsberg mener var bedre enn fryktet.
– Finanskrisen merkes likevel i amerikansk kunstverden. De store kunstinstitusjonene som MOMA og Metropolitan var interessert i noen bilder som de likevel ikke kjøpte. Donasjoner og funds holder liv i disse institusjonene, så de merker nok strammere tider.
Bjørn Østgaard ved Galleri Kaare Berntsen tror at den økonomiske krisen også kan ha positive effekter.
– Det er klart at kunsten har vært overpriset de siste årene, det kan sammenlignes med de skyhøye boligprisene. Når markedet faller, skjer det en reprising og revurdering. Det er nok sunt å stoppe opp litt.
–Er det noen samtidskunstnere som selger bedre enn andre?
– Det tør jeg ikke svare på, det varierer veldig. Generelt er det slik at de mer ukjente arbeidene til kjente kunstnere går tregere. Det er alltid sånn at den eldre kunsten står seg. Krisetider merkes først og fremst i nyere kunst. Men det er ulike salgstendenser her også.

Kunstnere som selger direkte
Unni Askeland er en kunstner som selger mye direkte fra sitt atelier. Hun har foreløpig ikke merket nedgang i antall kunder.
– Jeg forsøker selvsagt alltid å justere prisene etter markedet, men føler ikke at det har vært nødvendig nå i høst, sier Askeland til Billedkunst.
Askeland er likevel klar over at forholdene kan bli tøffere, og er spent på neste år. Hun synes også at et fall i kunstprisene kan være gunstig, slik at prisene kommer ned på et sunt nivå.

Forberede studentene?
Kunststudenter er heller ikke uberørte. Professor Jeremy Welsh ved Kunstakademiet, Kunsthøgskolen i Bergen, forteller at han orienterer sine studenter om markedet som kan vente dem:
– Vi er selvsagt opptatt av den nåværende krisen, men det er samtidig for tidlig å si noe om virkningene ennå. Vi innser likevel at kunstnerne kanskje må innrette seg mot andre formidlingskanaler enn de private galleriene. Kanskje kunstnere må tenke mer offensivt mot den offentlige sektor.
Welsh forteller at det likevel er få nyutdannede kunstnere som havner direkte inn i kommersielle gallerier.
– Mange av våre studenter har alltid vært opptatt av å skape egne formidlingskanaler, hvordan markedet fungerer har vært sekundært, avslutter Welsh.