Nasjonalmuseets nye styre

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 7/2008

Del: 

I oktober var det nye styret ved Nasjonalmuseet på plass. Nok en gang mangler styret formell billedkunstkompetanse. Er det så farlig?

Det nye styret ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble oppnevnt av kirke- og kulturminister Trond Giske 23. oktober. Den nye styrelederen Svein Aaser er spådd en vanskelig oppgave.

Styret møter høyt konfliktnivå
Konfliktnivået innad i institusjonen har vart siden starten i 2003. Etter tre turbulente år sa den første direktøren Sune Nordgren opp stillingen. Han rakk blant annet å markere seg med en omstridt nyopphenging av kunsten i Nasjonalgalleriet, og utstillingen Kyss Frosken på Tullinløkka. I august 2008 kastet neste direktør Allis Helleland inn håndkleet etter et omstridt kunstinnkjøp og samarbeidsproblemer med ansatte og styret. Noen dager etter gikk styreleder Christian Bjelland av sammen med resten av styret.

Politisk tyngde
Giske har utnevnt Svein Aaser til ny styreleder. Han har vært konsernsjef i flere andre store selskaper. Aaser får følge av to offentlige styrerepresentanter med politisk tyngde. Tidligere statsråd Grete Knudsen og André Støylen, tidligere finansbyråd og statssekretær, er oppnevnt av Kulturdepartementet. De to andre styremedlemmene er valgt av Stiftelsen Kunstindustrimuseet og Stiftelsen Arkitekturmuseet.

Kritikk for manglende fagkompetanse
Valget av nytt styre har vakt debatt. Deler av kunst-Norge er kritiske til at en næringslivsleder skal styre norsk kulturliv. Dette har vi hørt før. Også ved forrige utnevnelse i 2003 ble styret anklaget for å mangle faglig kompetanse til å lede utbyggingen av det nye Nasjonalmuseet.
Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke er opprørt over styrets sammensetning, den gang som nå:
– Det nye styrets sammensetting er ikke noe bedre enn det forrige. Vi har jo sett hvor dårlig det gikk under Bjellands ledelse. Etter mitt syn er det helt nødvendig at kunstfaglig ekspertise må være representert.
Storm Bjerke understreker at han ikke har motforestillinger mot Svein Aaser som leder.
– Tvert i mot så trenger en institusjon en leder som kan budsjetter og tall. Mitt ankepunkt er at ingen av statens representanter er kunstfaglige.
– Men det sitter jo representanter der fra Stiftelsene Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet, har ikke de tilstrekkelig fagkompetanse?
– Det er ikke er nok at styremedlemmene museene selv velger har kunstfaglig kompetanse. Jeg mener også at Kulturdepartmentet har et slikt ansvar når de velger sine styrerepresentanter.
Tror du virkelig at museet blir dårligere driftet med et slikt styre?
– Det er synd å se at staten bryter den tidligere sterke tradisjonen i Norge for at den faglige ekspertisen skal være representert i et styre. Jeg synes institusjonen er blitt et helstøpt produkt av New Public Management-reformen fra 80-tallet. Økonomiske organisasjonsmodeller kan fungere vel og bra i det private næringsliv. Men i offentlige organisasjoner er målene langt mer enn profitt, de kan ikke tallfestes. Jeg frykter at det nye styret ikke vil ivareta det faglige i tilstrekkelig grad.
Storm Bjerke understreker at Nasjonalmuseet har et fagpersonale med høy grad av kunnskap. Etter hans mening vil det svekke autoriteten i den øverste ledelsen hvis den har mindre kompetanse enn fagpersonalet.
– Jeg sier ikke at det nye styret blir en fiasko, men det er enormt viktig å problematisere dette.

Ledererfaring aller viktigst
Ikke alle i kunstlivet ser det problematisk at den nye styrelederen ikke har billedkunstfaglig kompetanse. Direktør ved Bergen kunstmuseum Anniken Thue er en av dem som ser tung ledererfaring fra næringslivet som et pluss:
– Det finnes ingen oppskrift på den ideelle styresammensetting. I Nasjonalmuseets tilfelle er det nødvendig med tung ledererfaring. Det aller viktigste nå er å skape ro i institusjonen. Styret må skape tillit til museets ansatte samt en bred dialog utad. Den nye styrelederen har vært i turbulente situasjoner tidligere, jeg tror dette er aller viktigst. Det er ikke kunstkompetansen som er det avgjørende her.
Thue mener at museet trenger en praktiker, ikke en teoretiker i styrevervet.
– Situasjonen er så alvorlig at det må bygges opp tillit igjen til ledelsen. Dette krever leder- og personalerfaring, ikke kunstkompetanse. Det er bra at noen vil påta seg dette vervet. Personlig er jeg imponert over at Aaser tar denne utfordringen.
Thue mener at personer uten kunstfaglig kompetanse nettopp kan stille de nødvendige spørsmålene.
– Et styre skal etter mitt syn supplere med en annen kunnskap enn institusjonen besitter. Jeg har selv vært direktør ved en rekke kunstinstitusjoner, og jeg har aldri hatt en styreleder som kommer fra kunstfeltet. Det er ikke så dumt at vi får andre personer som stiller andre spørsmål. De skal supplere der hvor vi er svake. En klar rollefordelig er kun et gode, avslutter Thue.