Publisert

Av: H. Haugen, N. Schjønsby

Publisert:

Utgave: 7/2008

Del: 

Tre ferske antologier som problematiserer queerteoriens stilling, og flere publikasjoner som på ulikt vis omhandler situasjonistisk praksis, er blant spaltens anbefalinger.

Queerteorien og dens stilling, eller mangel på sådan, i internasjonale akademiske diskusjoner problematiseres i tre ferske antologier. I Out of Place: Interrogating Silences in Queerness/Raciality vil redaktørene Adi Kuntsman og Esperanza Miyake belyse et underkommunisert felt innenfor queerteorien, nemlig etnisitet. En rekke essays som beveger seg i skjæringspunktet mellom etnisitet og kjønn bøter på denne forsømmelsen og retter oppmerksomhet mot konvensjoner og ekskluderingsmekanismer knyttet til både seksualitet og kulturell opprinnelse.

I Inscriptions/Transgressions: Kunstgeschichte und Gender Studies retter feministiske teoretikere som Maike Christadler og Rachel Mader et kritisk blikk mot den akademiske kunsthistoriens vedblivende fallossentriske kanonfokus. De presenterer oss for gamle og nye arbeider som utfordrer eller overskrider kategoriene «mannlighet» og «kvinnelighet», samt stereotypier om kunstnere og kjønn. Den tradisjonelle kunsthistorieskrivingens premisser blir tatt nærmere i øyesyn: I en kanon basert på en hagiografisk genitankegang blir det vrient å innlemme både arbeider og kunstnere som avviker fra stereotypiene.

Quer zu den Disziplinen: Gender in der inter- und transdisziplinären Forschung av Wilhelm Berger og Kirstin Merlitsch spør om forskningsprosjekter som har kjønn som tema skiller seg fra andre prosjekter med hensyn til organisasjonsstruktur, og hvorvidt dette spiller inn på feltets innflytelse i tverrfaglig forskningssammenheng.

Situasjonisten Michèle Bernsteins selvbiografiske roman All the King’s Horses fra 1960, er utgitt på engelsk av Semiotext(e). Romanen gir oss innblikk i hvordan situasjonistenes dagligliv og subversive prosjekter var to sider av samme sak, enten det dreiet seg om gåturer i byen eller détournement og konsumkritikk. Den skal ha blitt skrevet på oppfordring fra Guy Debord, som for øvrig var gift med Bernstein, for å bedre gruppens labre økonomiske situasjon. Romanen gjenspeiler gruppens bruk av détournement ved å være en pastisj av Françoise Sagans Bounjour tristesse og Roger Vadims filmversjon av 1700-tallsromanen Les liaisons dangereuses.

Et utfyllende bilde av situasjonistisk praksis får vi gjennom Guy Debords brev fra tidsrommet 1957-1960, som for første gang er samlet og oversatt til engelsk i boken Correspondences, også utgitt av Semiotext(e). I brevene kommer Debord inn på alt fra gruppens magasinutgivelser og medlemmenes personlighet, til intervensjoner i byrommet og konfrontasjoner med politiet.

I antologien Une femme qui finner vi tekster om og av Yvonne Rainer. Boken tar for seg Rainers filmproduksjon og virke som koreograf, samt grunnleggelsen av The Judson Dance Theater. Tekstene belyser temaer som identitet, feminisme, alderdom, sykdom og seksualitet.

I boken Being Watched: Yvonne Rainer and the 1960s konsentrerer Carrie Lambert-Beatty seg om Rainers tidlige performancer. Gjennom nærlesninger av noen av Rainers viktigste arbeider fra 60-tallet undersøker hun hvordan Rainer problematiserer forholdet mellom det å bli sett og det å se. Lambert-Beatty trekker forbindelser til periodens generelle problematisering av forholdet mellom subjekt og objekt, både i minimalismens fenomenologiske undersøkelser av betrakter og verk og i feminismens kritikk av subjekt-objekt-relasjoner.

Fra JRP Ringier kommer en faksimileutgave av samtlige utgaver av kunstnergruppen General Ideas File Megazine, som ble utgitt fra 1972 til 1989. Bladet sprang ut av Torontos mailart-scene, men utviklet seg raskt til en original blanding av et situasjonist-inspirert ukeblad og et periferiens selvironiske svar på Andy Warhols Interview.

I antologien Bildsatz (DuMont) har den østerrikske forfatteren Franz Josef Czernin invitert en rekke kolleger til å skrive tekster om kunstnere etter fritt valg og uten formale begrensinger. Bildsatz byr på essays, dikt og fiksjon om blant andre Adriana Czernin, Július Koller, Allen Ruppersberg, Roman Signer og Jun Yang.

Med essayet «Art and Objecthood» fikk Michael Fried et ikke udelt misunnelsesverdig, men tilsynelatende evig etterliv som modernismens siste dinosaur på kunstskolenes pensumlister. Etter å ha trukket seg tilbake fra sin virksomhet som kritiker, har Fried både forfulgt og revidert kjepphestene sine i klassiske kunsthistoriske studier av blant annet 1800-tallsrealister som Courbet, Manet og Menzel. Med Why Photography Matters as Art as Never Before er Fried tilbake i samtidskunsten og analyserer fotokanonens konger og dronninger, som Bernd og Hilla Becher og elevene deres Jeff Wall og Cindy Sherman, samt Rineke Dijkstra, Douglas Gordon og Philippe Parreno.

Katalogen Légende er redigert av Alexis Valliant og utgitt av Sternberg Press i kjølvannet av en større utstilling som nylig gikk av stabelen i Frankrike. Den byr på tekster av blant andre J.G. Ballard, Karl Holmqvist, Shimabuka og Raimundas Malasauskas samt arbeider av rundt 50 kunstnere, som viser hvordan legender, tilsynelatende utidsmessige narrativer, florerer i det såkalte kommunikasjonssamfunnet. Blant annet nettopp fordi informasjonsoverfloden strømmer ut i et uoversiktlig grenseland mellom informasjon, fri fantasi og bevisst faktafabrikkering, løgner og forbannet dikt.

I masteroppgaven Levende bilder − døde rammer? Videokunstens møte med norske kunstmuseer problematiserer Tale Westvik den mangelfulle forvaltningen av videokunst ved norske kunstmuseer. Hun drøfter både diskursene som råder innad i museene og videomediets historie for å belyse årsaker til neglisjeringen av mediet hva gjelder innkjøp, bevaring og formidling. Westvik ser nødvendigheten av å opprette et nasjonalt videoarkiv, men understreker samtidig hvordan museene kobler seg fra en relevant utvikling dersom ansvaret for nyere medier flyttes ut av museene og legges til egne institusjoner.