Museumsprosjekt til besvær

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 2/2009

Del: 

Kort tid etter at kulturminister Giske lanserte en samlet løsning for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten, blusset det opp en ny debatt. Debatten er sammensatt. Den handler om den politiske prosessen, frednings- og rivningskrav, økonomi og om arealbruk med tanke på framtidig utvidelse. Det eneste det synes å være enighet om er at samtidskunsten trenger et nytt, moderne og fleksibelt bygg.

Både opposisjonspolitikere og fagfolk sår nå tvil om den demokratiske prosessen og om Vestbanetomtens egnethet til å romme alle de tre kunstinstitusjonene. Venstres Trine Skei Grande etterlyser en stortingsdebatt før den forestående utlysningen av arkitektkonkurransen. Tomten byr på flere problemer, hevdes det. Ifølge en ny rapport gir ikke Vestbanealternativet på over 50 000 kvm god nok plass for fremtidig utvidelse. Ved siden av utfordringene de fredede bygningene byr på, er det planlagt et nytt kontorbygg til UD på 40 000 kvm på tomten. Arkitekt Kristian Vårvik oppfordrer derfor til å utlyse to arkitektkonkurranser, en for et nytt bygg for samtidskunst, kunsthåndverk og design på Vestbanetomten, og en for bevaring og tilbygg av Nasjonalgalleriet.
I en pressemelding fra Nasjonalmuseet forsikres det om at vedtaket «om plassering av det nye museet på Vestbanen er mottatt med glede», og at bygget tilfredstiller «krav til moderne museumsdrift». Konservator Øystein Ustvedt ved Nasjonalmuseet ser imidlertid arealenes begrensete mulighet til utvidelse som «svært problematisk» med tanke på framtiden og senere generasjoner.
Men hva sier så den unge generasjonen som skal arve «Norgeshistoriens største kulturbygg», som forventes å stå ferdig i 2014? Billedkunst har snakket med styreleder Sverre Gullesen i UKS, som mener debatten er preget av politiske føringer som nedprioriterer det faglige.

Fokus på funksjon
– Giskes nye «Lamborghini» kan nok bli et flott praktbygg, som sikkert er positivt for turisme og økonomi. Men hva slags funksjon bygget skal ha må komme først, sier Gullesen.
Han tror kulturministeren er opptatt av prestisje og å få fortgang i prosessen. I stedet oppfordrer Gullesen til å ta utgangspunkt i hva man trenger i forhold til innholdet, kunsten og ikke minst Oslos befolkning.
– Jeg har hele tiden vært imot sammenslåingen, og synes det er sympatisk at kunstinstitusjonene er spredt i byen. Det gir en bedre bykultur og byutvikling enn å samle alt som et shoppingsenter. Jeg tror også fagmiljøene vil samarbeide bedre når museene er mer spredt og har klare faglige grenser, sier Gullesen.
– Det viktige nå er å få et bygg for samtidskunsten, den trenger nye lokaler. Vi trenger en kunsthall for den unge kunsten, som en selvstendig enhet – om man ikke får et rent samtidkunstsmuseum. Vi trenger en arkitektur som er fleksibel. Samtidas kunst er i forandring, og visningsstedene må være i stand til å møte disse endringene.
– Det er derfor lett å være enig i at Nasjonalgalleriet, som er bygget for den tidens kunst, bør bevares. Det er et flott bygg som gir noe til kunsten der, og det føles som det er et riktig forhold mellom kunsten og arkitekturen, slik det var ment.

Historieløst
For Gullesen virker Vestbane-prosjektet tross alt mer helhetlig enn Tullinløkka, men han deler skepsisen til hvordan arealbruken og muligheten for utvidelse ser ut i et 50- års perspektiv.
– Det kunne være interessant å se planene for hvordan man har tenkt det, undrer han.
Gullesen er i godt selskap med flere arkitekter og andre fageksperter, som har pekt på at det er historieløst å flytte ut av Nasjonalgalleriet. Disse kritikerne foreslår bevaring og renovering av bygget for å løse problemer med klima, plass og lagring ved museet. Det samme er også foreslått for Kunstindustrimuseet. Bygningene er historiske monumentalbygg fra 1860- og 1880-årene, bygget for å være museer, og er derfor enestående representanter for vår kulturarv og for nasjonsbyggingen. Blant de protesterende er arkitekt Fredrik Torp, som lover aksjoner, underskriftskampanjer og bråk.