• Vigdis Haugtrø

I øyeblikket

Av: Anja Johansen

Publisert:

Utgave: 2/2009

Del: 

Vibeke Jensen. Aktuell som kunstner for Kultimathule, Samtidslab. 1, Trondheim

Hva holder du på med for tiden?
– De siste månedene har jeg arbeidet med kunstprosjektet Åsteds Befaring i Trondheim, i forbindelse med Kultimathules folkemøte om frykt, kriminalitet og retten til det offentlige rom. Sentrale begreper knyttet til folkemøtets tematikk har vært utgangspunkt for prosjektet mitt, som består av to skjold utplassert foran tinghuset og folkebiblioteket, video på torgets reklameskjerm og offentlige toalett, plakater i midtbyens busskur, samt iscensettelsen av folkemøtet på DORA. Skjoldene har innebygde LEDskilt som presenterer forbipasserende med begreper som vanligvis ikke sidestilles, slik som forDOM = visDOM. Med prosjektet ønsker jeg å belyse hva slags holdninger vi har til oss selv og hverandre, hvordan dette avspeiles i språket og hvordan det påvirker samhandling så vel som behandling innen ulike institusjoner. Under arbeidet fikk jeg tilgang til et stort arkivmateriale fra ulike kulturarvsinstitusjoner i byen. Bilder av kriminelle fra 1800-tallet og materiale fra andre verdenskrig ble et sterkt møte med fortiden og byens historie som resulterte i en firekanals video på Dora. Bildene er sladdet med begreper for å åpne for refleksjoner over både fortidens og samtidens taxonomier og sorteringssystemer.
Parallelt jobber jeg med elektronisk kunst for det nye IT-bygget på Universitetet i Oslo som skal stå ferdig neste vår. Her setter jeg opp overvåkningskamera som kontinuerlig registrerer folks fravær og tilstedeværelse i byggets fellesarealer. Signalene oversettes til et LED-grid i vestibylen og lyspaneler over hovedinngangen.
Hvilke kunstneriske problemstillinger opptar deg?
– Ofte kjennes det nokså ufarlig å arbeide med kunst som skal stilles ut på museer og gallerier, hvor man forholder seg til etablerte institusjonelle rammer og et mer eller mindre vant kunstpublikum. Når man arbeider i det offentlige rom innebærer det en større risiko, både med hensyn til synlighet i bybildet og kommunikasjonen med et mere heterogent publikum. Jeg er opptatt av hva som står på spill i det offentlige rom, forholdet mellom subjektivitet og det kollektive, mikropolitikk og makropolitikk, synliggjøring av sammenhenger mellom utfoldelse og kontroll. Finne punktet der noe blir satt i bevegelse, åpner opp og berører dypt.
Hvilke kunstpolitiske problemstillinger gjør deg forbannet?
– Møtet med ulike offentlige instanser er en prøvelse og en tankevekker. Som en del av Åsteds Befaring planla jeg en videoprojeksjon på tinghusets endevegg, med begreper som «åsted», «kriminalitet» og «straff». Forslaget ble avslått etter behandling i sju domstoler, med den begrunnelse at de ikke ønsket å bli forbundet med disse begrepene – noe som for meg virker ganske paradoksalt. Vi snakker her om en statlig dømmende instans som burde tåle en utfordring av begrepsapparatet. Kommunens og rettsvesenets eget byråkrati og holdninger begrenser ofte, snarere enn ivaretar, retten til å ta i bruk det offentlige rom. Redselen for det ukontrollerte (kunsten), det ukjente og dårlig presse begrenser uttrykksfrihet, mangfold og forskjellighet.
Hva gleder deg i norsk kunstliv?
– Det økte fokuset på kunst i offentlig rom. Redefineringen av kunstbegrepet og omformingen av utsmykningsfondet til KORO. Alle som avviser rivalisering og segmentering av kunstlivet for å bryte ned barrierer og samles om modige prosjekter og diskurser.
Hvilke utstillinger har gjort inntrykk på deg i det siste?
– Atopias vindusgalleri, med dets henvendelse til gaten utenfor, ble tatt i bruk på en fin måte av Jeremy Welsh med videoverket Water and Glass. Også KOROs visning av Offshore av den nigerianske fotografen George Osod på en stor utendørs skjerm i Bjørvika ga bilister og forbipasserende noe å tenke på.
Hvilke kunstnere er du interessert i for tiden?
– Om jeg kan nevne en teoretiker i stedet; Suely Rolnik. Hun er kurator og psykoanalytiker. Jeg traff henne og Jeane Matthee gjennom gjesteleiligheten på KiT. De inviterte meg til å vise noe av arkivmaterialet fra Dora under et seminar hvor de snakket om fornektelse – både på samfunnsnivå og individnivå. Rolnik argumenterte for viktigheten ved å ta tak i uroen, redselen og frykten. Om man prøver å skyve unna ubehagelighetene og redselen vil den før eller siden komme veltende tilbake – med voldsom kraft.
Hvilke andre kulturelle uttrykk konsumerer du?
Alt som undersøker hva som står på spill, har en intensitet og vilje til å sprenge grenser, åpne opp for nye sammenhenger og forbindelser.