Publisert

Av: H. Haugen, N. Schjønsby

Publisert:

Utgave: 2/2009

Del: 

Nye skolebøker

Den tidligere Beuys-studenten Johannes Stüttgen har mer eller mindre viet livet sitt til å formidle mesterens lære. I boken Der Ganze Riemen: Joseph Beuys – der Auftritt als Lehrer an der Kunstakademie Düsseldorf 1966-72 (Walther König) byr Stüttgen på et detaljert overblikk over Joseph Beuys’ periode som lærer ved Düsseldorf-akademiet, som ble relativt kort, men som er en sentral del av Beuys-mytosen. Gjennom tekster og visuell dokumentasjon presenteres Beuys’ tilnærming til pedagogikk som skulptur; hans bruk av plenumsdiskusjoner, der han gjerne tok på seg en terapeutisk rolle, arrangering av skoleutstillinger og forsøk på å reformere institusjonen i en radikalt demokratisk retning og hvordan han brukte akademiet som en plattform for dannelsen av Det Tyske Studentparti (DSP).

Idéhistoriker Lars Morells ferske bok Broderskabet: Den eksperimenterende kunstskole 1961-1970 (Thaning & Appel) handler om den eksperimenterende kunstskolen, eller Eks-skolen, som ble dannet av Poul Gernes og Troels Andersen i 1961 som en utdanningsinstitusjon uten lærere, uten opptakskriterier og med sterk vekt på prosess og kollektivt arbeid. Skolen ble viktig for den danske nyavantgardens blanding av wiener-aksjonistiske happenings, fluxus, eksperimentell film, pop og politikk, og hadde studenter som blant andre Per Kirkeby, Bjørn Nørgaard og Egon Fischer. Studentene utga både egne tegneserier og tidsskrifter, deriblant bladet Billedkunst (1966-1968).

I boken Faire école fra 1992, diskuterer Thierry de Duve kunstskolen på basis av 20 års erfaring som lærer og med utgangspunkt i sitt eksperimentelle kunstskoleprosjekt i Bordeaux. I den reviderte utgaven av boken, kalt Faire école (Ou la refaire?), nylig utgitt av Les Presses Reel/Mamco, tegner de Duve et bredere bilde av egne og andres alternative pedagogiske prosjekter og forsøker igjen å belyse det evigaktuelle spørsmålet om overføring av kunnskap.

Magasinet ArtMonitor, som er viet kunstnerisk forskning, er redigert av Mika Hannula og utgitt av Göteborgs universitet. Det siste nummeret, The Politics of Magma, presenterer en rekke intervensjonistiske kunstprosjekter av blant andre Ingrid Book og Carina Hedén, Mats Rosengren og Catharina Thörn. Nummeret er en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Ingrepp.

Bladet MaHKUzine kommer ut omtrent to ganger i året ved Utrecht Graduate School of Visual Art and Design og handler om kunstnerisk forskning. I det siste nummeret ser blant andre Ute Meta Bauer, Clementine Dellis og Simon Sheikh nærmere på forskningens plass i kunstskolers studieløp og Bologna-modellens konsekvenser for forskningen. Nummeret kan lastes ned som pdf fra www.mahku.nl/research/mahkuzine5.html/.

I det siste har spaltene i Art Monthly vært fylt av opphetede diskusjoner om kunstundervisningens stilling og fremtid, initiert av kunstneren Graham Crowley og fulgt opp med et spesialnummer med tittelen «What Is the Future of Art Education?», hvor blant andre Seth Siegelaub, Maria Walsh, Liam Gillick og Gareth Jones diskuterer kunstundervisningens premisser. Instrumentaliseringen av kunstutdannelsen blir diskutert på bakgrunn av en generell kommersialisering av kunstfeltet, og alternative kunstskoleprosjekter, som Anton Vidokles unitednationsplaza i Berlin, blir fremhevet som en av flere motstrategier. Samtlige tekster er tilgjengelige her: www.artmonthly.co.uk/arteducation.htm

Konversasjonskunst

Slough Foundation har sluppet tre DVD-er med samtaler. Vito Acconci in Conversation at Acconci Studio, New York dokumenterer en samtale mellom Acconci og studenter ved University of Pennsylvania om førstnevntes beskjeftigelse med konkret poesi, så vel som performance, video og arkitekturintervensjoner. Interessen for arkitektur gjorde at Acconcis tidligere intime fokusering på enkeltmenneskets kropp ble avløst av et fokus på kropp i sosiale rom og urbane kontekster. Samtalen går særlig inn på arkitekturens innflytelse på kroppen og dagliglivets rytme.
I On the Ecstasy of Ski-Flying kretser samtalene mellom Werner Herzog og Karen Beckman blant annet om skiflyvning, Buster Keaton og Fred Astaire, utenomjordiske vesener og Hollywoods postpubertale mannsroller, og kaster lys over Herzogs bakgrunn og arbeidsmåte.
Democracy and Disappointment: On the Politics of Resistance, den tredje DVD-en i rekken, dokumenterer en samtale mellom den britiske filosofen Simon Critchley og den selvoppnevnte siste representanten for fransk filosofi, Alain Badiou. Alle utgivelsene inneholder fyldige hefter med tekster. Alexander Kluge har i tillegg til å være en av de mest betydningsfulle filmskaperne og forfatterne i tysk etterkrigstid også en parallell karriere som tv-vert; siden slutten av 80-tallet har han brukt sitt eget kulturprogram til å diskutere kulturelle, filosofiske og politiske spørsmål med forskjellige gjester i et forsøk på «å åpne fjernsynet for det som skjer utenfor fjernsynet». Boken Soll und Haben. Fernsehgespräche (diaphanes) inneholder transkripsjoner av tidligere kringkastede samtaler mellom Kluge og kulturviteren Joseph Vogl. Den siste utgivelsen i Edition Filmmuseums DVD-serie med Kluges komplette filmatiske arbeider inneholder Kluges fjernsynssamtaler, i tillegg til tv-filmene hans. DVD-utgivelsene har engelske undertekster og inneholder også flere tekster av Kluge. Og når vi først er i gang med å snakke om folk som snakker sammen, kommer vi ikke utenom det faktum at den ustoppelige Hans Ulrich Obrist har gitt ut et nytt bind i sitt maratonintervjuprosjekt med tittelen A Brief History of Curating (JRP Ringier), der han samtaler med kuratorer som Anne d’Harnoncourt, Seth Siegelaub, Lucy Lippard, Pontus Hultén og Harald Szeemann. Sammen skisserer de utviklingslinjer fra tidlige uavhengige kuratorprosjekter i 1960-tallets USA og Europa, til dagens biennaler.