• The Emotion Organ er resultatet av Amanda Steggells utforskning av begrepet synaesthesia i kunsten. Den synestetiske simulakrum-maskinen er et instrument der spilleren ikke bare lager musikk men også gjennom forskjellige effekter og virkemidler spiller på følelser. Steggell var stipendiat ved Høgskolen i Østfold, Akademi for scenekunst og ble uteksaminert våren 2007

    Annesofie Norn

Stipendiatprogram med utfordringer

Av: Line Ruud Ørslien

Publisert:

Utgave: 3/2009

Del: 

Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er nå evaluert. Programstyrets leder Siri Meyer slår fast at programmet har mange utfordringer framover, ikke minst når det gjelder arbeidet med de ledsagende tekstene og refleksjonsdelen.

Hva er det viktigste evalueringen har avdekket?
– Det viktigste er at vi har fått full oppslutning om programmets faglige profil, sier Siri Meyer. – Programmet skal være rent kunstnerisk, og skal ikke stille krav til akademisk skriving. Dette skiller det fra forskerutdannelser i andre deler av verden. Vi har fått full støtte for dette fra både institusjoner, veiledere og de sakkyndige komiteene.
Hvilke utfordringer har stipendiatene møtt?
– Institusjonene, som ikke har hatt stipendiater tidligere, har fått en ny type ansatte. Det har vært en utfordring for institusjonene å tilrettelegge arbeidsforholdene for dem, og kanskje har det også vært en utfordring for stipendiatene å tilpasse seg institusjonenes forventninger. Ordningen har utviklet seg gjennom stipendiatenes erfaringer. De har vært pionerer uten faste rollemodeller. Derfor har det også vært vanskelig å forme tekstene med kritisk refleksjon, siden disse ikke skal være akademiske tekster. Søren Kjørup har gitt dem et eget navn, «ledsagetekster».

Utfordrende med tilgjengelighetKan du nevne eksempler på spesielt vellykkede eller interessante ledsagetekster?
– Søren Kjørup, som har vurdert ledsagetekstene stipendiatene har skrevet, trekker spesielt fram komponisten Petter Tornqvists essay. Tornqvist velger seg fire faglige problemstillinger som han går i dybden på. Han gjør også rede for hvordan prosjektet hans har bidratt til å utvikle kunnskap og erfaringer som andre innen fagfeltet kan ta med seg videre. En av utfordringene i stipendiatprogrammet ligger jo i hvordan stipendiatenes prosjekter kan bli tilgjengelige for andre. Hvordan skal man arkivere noe som ikke er en avhandling, men for eksempel en konsert eller en forestilling og tilknyttede refleksjoner.
Kombinasjonen av kunstnerisk resultat og kritisk refleksjon betegnes som programmets faglige kjerne. Hvilke utfordringer innebærer dette for stipendiaten?
– Det finnes ikke noen modell for kritisk refleksjon. Vi har holdt spørsmålet om mediet for refleksjonen åpent; den kan for eksempel forekomme i papirformat, på nettet, eller som film. Men det kunstneriske resultatet er det aller viktigste. Underveis i programmet har vi formulert noen kriterier for hva som er et godt sluttresultat, som de sakkyndige komiteene skal bruke i sin bedømmelse. Det kunstneriske prosjektet skal være et selvstendig arbeid på høyt internasjonalt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, konsistens, aktualitet og formidling. Arbeidet skal dessuten bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring. Når det gjelder ledsagetekstene, har programmet ennå et stort forbedringspotensial.
Hvilke utfordringer ligger i å bedømme stipendiatenes prosjekter?
– Jeg vil tro at medlemmene i de sakkyndige komiteene ofte diskuterer hva som er det internasjonale nivået, hva som er problemstillingen i prosjektet og hva prosjektet og refleksjonen over det bidrar med sammenlignet med andre kunstnere som arbeider i det samme fagfeltet. Programstyret hadde et møte med de sakkyndige komiteene, og da fikk vi en tilbakemelding om at de ønsket en enda tydeligere presisering av det kunstneriske, både når det gjelder kvalitetsnivået på prosjektet og spørsmålet om hva prosjektet bringer inn i den internasjonale diskusjonen på fagfeltet. Det gjorde vi også.

Muligheter for internasjonalt samarbeid
Hva er erfaringene fra opplæringsdelen i programmet?
– Det er en stor utfordring å lage faglig relevante opplegg som fungerer tverrfaglig. Stipendiatene presenterer prosjektene sine og drøfter mer spesifikke problemer på workshops, og vi har ofte diskutert fordeler og ulemper ved at dette gjøres på tvers av kunstfagene. Vi har dessuten utviklet en rekke obligatoriske kurs som tilbys for alle, som presentasjonskurs, et kurs i etikk og opphavsrett, et skrivekurs, et kurs i video som dokumentasjonsmedium og et performance-kurs. Det er programstyrets ansvar å utvikle disse tverrfaglige kursene, mens institusjonene skal stå for det disiplinspesifikke fagtilbudet.
Hvordan vil programmet utvikles videre? Hvilke målsetninger har programstyret?
– Der er mange utfordringer, ikke minst når det gjelder arbeidet med de ledsagende tekstene og refleksjonsdelen. Hvordan samarbeidet mellom programstyret og institusjonene skal foregå er et annet område. Mulighetene for internasjonalt samarbeid bør undersøkes videre. Siden det nå etableres tilsvarende forskerskoler i andre land kan det åpne seg muligheter for internasjonalt samarbeid. En stor utfordring er også arkiveringen. Hvordan skal kunnskapen som ligger i de kunstneriske resultatene og refleksjonene videreføres, slik at andre kan ha glede av arbeidet, når det dreier seg om lite håndfaste fenomener som konserter, forestillinger, utstillinger og lignende?