Fra showbiz til nytenkning i islandsk kunstliv

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 3/2009

Del: 

Finanskrisen merkes også blant kunstnerne på Island, men de er mer optimistiske enn nedtrykte. Den økonomiske kollapsen vil føre til nytenkning innen kunsten, med mindre fokus på showbusiness, mener den islandske kunstneren Solveig Adalsteinsdóttir. Hun tror at kunsten står sterkere når pengeboblen sprekker.

– Som kunstnere flest, har islandske kunstnere en enkel levestandard. Når man er vant til å tjene lite, har man heller ikke så mye å tape, konstaterer Solveig Adalsteinsdóttir. Hun var nylig aktuell med utstillingen «Lýsingar» på Galleri BOA i Oslo, der hun stilte ut sammen med tre andre islandske kunstnere. Billedkunst benyttet anledningen til å snakke med henne om kunstnernes situasjon på Island.
– Kunstnernes situasjon har ikke endret seg så mye foreløpig. Vi lever omtrent som før, men de som er avhengige av andre jobber merker konsekvensene av arbeidsledigheten. I tillegg vil de større kunstinstitusjonene miste noe av støtten de har mottatt fra det private næringsliv, sier hun, og tilføyer at den islandske kulturministeren har foreslått å øke kunstnerstipendene for å bøte på problemet.
– Det er bare to eller tre private gallerier i hele Reykjavik. Island har derimot en sterk tradisjon for kunstnerdrevne gallerier, og de fleste kunstinstitusjonene er statlige, forteller Adalsteinsdóttir. Hun er mer optimistisk enn nedtrykt på vegne av de islandske kunstnerne.
– Det har vært så mye «showbusiness» i kunstlivet de siste årene. Det har vært for mye snakk om suksess og millionbeløp, og det er de store samlerne som har styrt markedet. Krisen vil forhåpentligvis føre til at kunsten vil endre retning og få et mer variert fokus. Nå er man tvunget til å starte på nytt og det skaper kreativitet.
– På grunn av finanskrisen står det mange tomme lokaler rundt omkring, som tidligere var butikker og lignende. Disse kan igjen gi plattform for nye kunstnerdrevne virksomheter. Den islandske kronen har vært for høy i lang tid, men nå blir det plutselig lettere å eksportere enn å importere. De siste årene har det vært så mye fokus på de store kunstmetropolene, som Berlin og New York, men den økonomiske omveltningen vil kanskje åpne øynene for det nære, sier Adalsteinsdóttir, som tilføyer at de skandinaviske landene har hatt en tendens til å hoppe over hverandre. Nå håper hun på et sterkere samhold mellom de skandinaviske landene, og ser invitasjonen til å stille ut hos Galleri BOA som et eksempel på dette.
– Generelt tror jeg at finanskrisen er en del av et mye større system, og at vi ikke vil se de store virkningene før om et par år, sier Adalsteinsdóttir, som understreker at hun ikke er spesielt nervøs på kunstens vegne.
– Det viste seg at pengeboblen sprakk, mens de stabile lavbudsjettprosjektene vil fortsette å vokse, sier hun og føler seg sikker på at kunstinteressen vil bestå.
Selv om disse prosjektene ikke vil innbringe millioner av kroner, vil de nok tjene til mer respekt i lengden, avslutter Solveig Adalsteinsdóttir.