• Susan Hiller: The Last Silent Movie, enkelkanalsprojeksjon med lyd (20 min.) og 24 etsninger på papir, 2007. Foto: Gøteborg Internasjonale Kunstbiennale

    Christopher Burke

Ett verk

Av: Line Ruud Ørslien

Publisert:

Utgave: 3/2009

Del: 

Giske Sigmundstad,billedkunstner og ny GI-mottaker, velger verk

Da jeg gikk på Kunst- og håndverksskolen, fant jeg en bok på biblioteket hvor jeg oppdaget denne fresken. Jeg hadde tidligere vært student i Firenze, men da var jeg mer opptatt av ekspresjonisme. Likevel kjøpte jeg noen postkort av fresker i den perioden, og noe må ha festet seg.
Fresken befinner seg i bygningen Camposanto i Pisa, rett ved det skjeve tårnet. Bygningen omgir en gårdsplass med bueganger. Det sies at noen brakte med seg jord hit fra det hellige land under de første korstogene. Veggene i Camposanto er dekket av murmalerier og fresker, men mange ble ødelagt under andre verdenskrig. Dette verket klarte seg.
Verket heter Dødens triumf og er trolig laget av Buonamico Buffalmacco, som var aktiv som kunstner mellom ca 1315 og 1336. Arbeidet dekker en vegg og består i tillegg til Dødens triumf av flere andre scener, som De tre døde og de tre levende, Dommedag og Helvete. Verket skal ha inspirert Boccaccio til å skrive Decameronen. I boken, påbegynt rundt 1350, skildrer Boccaccio hvordan et adelsfølge flykter fra et pestrammet Firenze, og søker tilflukt på landsbygda.
I fresken ser vi hvordan det ridende adelsfølget kommer over noen åpne likkister. En dame til hest har en hund på armen, nesten som Paris Hilton. Blikket til en annen dame er direkte rettet mot oss. Figurene er menneskelige, ikke så opphøyde. Det er en realisme og ærlighet i dette, personene er ikke så forskjønnet som i arbeider senere i renessansen.
Jeg opplever en blanding av skjønnhet og råhet i disse verkene, og jeg liker detaljene. Arbeidsmåten har likhetstrekk med grafikk. I freskomaleriet måtte man jobbe fort, noe som førte til et friskt uttrykk. Jeg gjenfinner en kombinasjon mellom det grafiske og det maleriske som jeg selv prøver å få til i mine arbeider. Som i grafikken kommer linjene og tegningen tydelig gjennom, konturene er klare. Også avskallingene bidrar til å gi freskene et grafisk preg. Jeg er glad i fresker, og kommer stadig tilbake til disse arbeidene. Dette verket førte meg dessuten videre til andre freskomalere, som Giotto, Masaccio og Fra Angelico.