Brennende kulturpolitisk engasjert

Av: Line Ruud Ørslien

Publisert:

Utgave: 4/2009

Del: 

Hilde Rognskog tar nå over som styreleder for NBK, etter en periode som styremedlem. – Vi vil prioritere arbeidet med kunstnernes levekår, sier Rognskog, som også framhever lobbyvirksomhet fram mot stortingsvalget som viktig for styret.

På landsmøtet var det uklarhet om hva fagpolitikk egentlig er. Hva legger du i dette begrepet?
– NBK er definert som en fagpolitisk organisasjon. Å jobbe med fagpolitikk innebærer arbeid med økonomiske, sosiale og kulturpolitiske krav. Paraplyorganisasjonen NBK har også ulike fagorganisasjoner under seg, og hver enkelt billedkunstner har også unik fagkunnskap. Vi trenger et språk for å formidle denne, sånn at vi kan skape en forståelse utad for kunnskapen billedkunstnere har.
Dette er et langt lerret å bleke. For eksempel foreslo Bård Vegar Solhjell på SVs landsmøte å erstatte fagene «kunst og håndverk» og «musikk» med faget «kreativitet». Jeg mener at dette viser at han mangler forståelse for det kunstfaglige.
Du er nå i startfasen av styreperioden din. Hvordan ønsker du å arbeide med det nye styret?
– Jeg ønsker å endre hvordan man arbeider rent styreteknisk. Jeg vil se på hvordan man legger kortsiktige og langsiktige planer, og hvordan man best skal få gjennomført planene. Ellers vil vi fortsette det forrige styrets påbegynte arbeid, og spisse det i noen retninger. Styremedlemmene i det nye styret besitter vide kunnskaper. Jeg tror ikke at styret vil være preget av konsensus, og stadige meningsbrytninger vil gjøre at vi kan utvikle politikken videre. Jeg kommer til å bruke styrets kunnskapsnivå veldig aktivt.

Levekårene prioriteres videre
Hvilke politiske saker vil du prioritere?
– Vi vil prioritere arbeidet med kunstnernes levekår. Det er viktig å få politikere til å forstå at man både må få på plass en pensjonsordning og beholde garantiinntektene om man skal styrke billedkunstnernes situasjon. Disse to ordningene må ikke stå i motsetningsforhold til hverandre.
Rognskog er også opptatt av at kunstnerne må få lønn for arbeidet de utfører.
– I forbindelse med spesialundersøkelsen framkom det at billedkunstneren først og fremst prioriterer produksjon av kunst, og at dette går foran det å forbedre den personlige økonomien. Om stipendene er lave, går det dermed ut over lønna. Det er viktig å skape en bevissthet om dette forholdet både hos politikerne og hos billedkunstnerne selv, og å skape ordninger deretter.
Hvilke utfordringer ser du for kommende styreperiode?
– Det politiske landskapet er en utfordring. Vi vet ikke hvem som får regjeringsmakt fra høsten av, og kulturpolitikken etter valget vil avhenge av dette. Dette må vi forholde oss til. Det handler om å ha klart for seg hva man realistisk sett kan oppnå, og komme med konkrete forslag til hvordan vi ønsker at kulturpolitikken skal være.
Fram mot stortingsvalget vil styret arbeide bredt med lobbyvirksomhet.
– Vi er alt i dialog med flere politikere, og vil fortsette å ha samtaler og komme med innspill til kulturpolitikken. Mens vi var sent ute i forhold til Kulturløftet I, har vi nå mulighet til å påvirke utformingen av Kulturløftet II, og dette vil vi jobbe aktivt med framover.
Hva mener du kjennetegner dagens kunstpolitiske situasjon?
– Dagens kunstpolitiske situasjon er polarisert. Noen politikere ønsker å prioritere markedsrettede løsninger for kulturpolitikken, mens andre er tilhengere av statlige løsninger.
Vil styret arbeide for markedsrettede løsninger for kulturpolitikken?
– Styret prioriterer ikke å arbeide for dette politisk. Det er fordi politikerne allerede har en sterk vilje til å satse kulturpolitisk i den retningen. Det problematiske er at en ensidig satsing i denne retningen kan bli fine ord på papiret uten praktisk eller økonomisk betydning for kunstnerne. Spesielt med finanskrisen i tankene vil det være interessant å vite hva næringslivet prioriterer: Kulturell kapital eller lønnsomhet for bedriften. NBK må derimot jobbe bredere, siden ulike ordninger passer ulike kunstnerskap.

Økt samarbeid med distrikts- og fagorganisasjonene
Ved hvert landsmøte kommer det fram at distriktsorganisasjonene opplever å få for lite informasjon fra styret. Hva vil du gjøre for å endre på det?
– Det er viktig å bedre kommunikasjonen med distriktene, og jeg ønsker å samarbeide med styrelederne i distrikts- og fagorganisasjonene i større grad. Både vi i styret og styret i distriktsorganisasjonene bør gjensidig søke informasjon. Styrelederne må også gjerne ta kontakt med sentralstyret. Vi vil fortsette med å profesjonalisere administrasjonen, og informasjonsansvaret må ligge her. Det meste av aktuell informasjon ligger dessuten på nettsiden, som er kraftig forbedret. Ellers er det viktig at distriktsorganisasjonene også tar de fagpolitiske diskusjonene. En av de viktigste oppgavene styret har er imidlertid å analysere sakene grundig og å presentere disse på forståelige måter. Feil diagnose på et problem fører til gale løsninger. Først når vi forstår problemet rett, vet hva det bunner i og hva som ligger bakenfor, kan vi finne gode løsninger. Dette må vi være bevisste på.
I etterkant av landsmøtet kom det kritikk av at enkelte saker var for dårlig utredet i forkant. Dette førte til at styret ikke fikk gjennomslag for forslagene sine. Hva kan gjøres bedre her?
– Det er en utfordring for styret og administrasjonen å ha ressurser til å utrede saker bedre. Sakene må være grundigere gjennomarbeidet i hele organisasjonen når de framlegges på landsmøtet.
Hva tror du skiller deg og Ingeborg Stana som styreledere?
– Jeg vil være tydeligere politisk.
Hvorfor ønsket du å bli styreleder?
– Fordi jeg er brennende engasjert i kunstpolitikk. Jeg har erfart de vanskelige levekårene på kroppen. Jeg mener også at jeg har erfaring nok både jobbmessig og ledermessig til å ta denne utfordringen, avslutter Rognskog.