Fem på landsmøtet

Av: Line Ruud Ørslien

Publisert:

Utgave: 4/2009

Del: 

Hva opplevde du som viktig på landsmøtet?
– Hva er det viktig for NBK å arbeide med framover?

Martin Due, Norske Grafikere
– Jeg opplevde møtet som saklig og godt, og syns det har vært fokus på viktige saker. Ikke alle saker var imidlertid like godt gjennomarbeidet på forhånd. Det er gledelig at «andre teknikker» fikk større representasjon i stipendkomiteen, og positivt at tradisjonen med faginndeling blir ivaretatt. Det er viktig å sikre komiteens bredde, og viktig at billedkunstnerne rundt i landet har tillit til systemet.
– Framover blir det viktig å arbeide med rettighetene til å tildele stipend. Arbeidet med en pensjonsordning er sentral, det handler om å betrakte billedkunstnere som seriøse yrkesutøvere. Også diskusjonen om opptakskriteriene er viktig, man må sørge for NBKs troverdighet som fagorganisasjon i dobbelt forstand. Organisasjonen skal sikre faglig kvalitet, og et medlemskap må henge høyt. Ellers opplevde jeg at landsmøtet var preget av folk som ønsker samarbeid, det er lite fraksjonering. Det blir også interessant å se hvordan NBK kan agere mot Giskes trang til å ordne opp i kulturfeltet. Det er sørgelig å se hvordan han beveger seg mot toppstyring, og forslaget om å stramme grepet om Kulturrådet gjenspeiler dette kanskje litt maktglade trekket.

Lillian Samdal, Billedkunstnarane i Sogn og Fjordane
– Eg syns stipendbehandlinga vart veldig synleg på landsmøtet, og det er ei viktig sak. Det handlar om korleis ein vil leggje til rette for å få ei god fordeling av stipend og om kva som skal vere viktig i ei slik fordeling. Eg trur at mange er opne for å diskutere nye samansetjingar av ein stipendkomité. Men vedtaket om ei auke til 14 medlemmer er nok ei midlertidig løysing. Det må ei grundigare utredning til for å klargjere reelle problemstillingar og konsekvensar før ein kan ta stilling til kva som er riktig endring å gjere.
– Grunnorganisasjonane må snakke meir saman og bidra til gode saksprosessar i NBK. Eg ynskjer meg eit NBK som står sterkt som fagforbund og arbeider for kunstnarens rettigheiter. Kunstnarar må generelt bli flinkare til å ta seg betalt og ikkje sjølv bidra til å undergrave si eiga yrkesgruppe ved å sjå på seg sjølv som eit unntak.

Gry-Hege Johansen, Nordnorske bildende kunstnere
– Det er viktig at Landsmøtet finnes som arena. Vi blir minnet om muligheten det gir til å la alle stemmer komme opp til overflaten. Sentralstyret må nå ta signalene om å utrede stipendutstillingssaken bedre. Jeg er ellers glad for sammensetningen av det nye styret. Det er behov for folk som har ulike perspektiver og som har sin kunnskap forankret i ulike tradisjoner, det kan gi en god dynamikk til diskusjonene. I forbindelse med landsmøtet er vi noen som har gått sammen om å lage et eget forum for distriktsorganisasjoner, som vil gi rom for diskusjoner og kunnskapsdeling. De senere årene har styret jobbet målrettet med å gjøre billedkunstnerne synlige i media samt å profesjonalisere feltet. Jeg håper det nye styret vil fortsette prosessen, sånn at vi kunstnere kan få fortsette å jobbe og konsentrere oss om det vi kan best.

Hege Liseth, Østfold Bildende Kunstnere
– Det var flere viktige saker, som rammebetingelsene rundt stipendbehandlingen, som betyr så mye for de fleste. Det er viktig å sikre en grundig og rettferdig behandling av alle søkere. Kultur- og kunstnerpolitiske saker er nå viktig for å styrke kunstnernes levekår, men det var vanskelig å få gjennom konkrete vedtak her. I stedet ble en lang smørbrødliste lagt til handlingsprogrammet. I ettertid har jeg tenkt på at det var en del saker styret ikke fikk gjennomslag for. De bør jobbe mer med kommunikasjonen innad til grunnorganisasjonene, som ikke blir orientert godt nok. For eksempel var alternativet om å helt fjerne faginndelingen i stipendkomiteen ikke nevnt da vi diskuterte saken på årsmøtet, og delegatene må jo stemme i forhold til det.
– Framover blir det viktig å jobbe for kunstnernes økonomiske rettigheter, som honorarer, pensjonsordning osv. Ordningene vi har i dag er fra 70-tallet. Noen aktører, for eksempel kunstnersentrene, har også fått det verre. Vi har faktisk i dag en situasjon der fagorganisasjonenes egne visningssteder ikke gir anstendige honorarer. Billedkunstnerne sponser norsk kulturliv gjennom å jobbe gratis, og her må det et drastisk løft til! Diskusjonen om kulturrådet, om hvilken faglig kompetanse som skal ligge der og hvem som skal utnevne styret, bør også være på agendaen.

Ann Mari Aamot, Billedkunstnerne i Telemark
– Det var viktig å ta vedtektenes instruks om stipendutstillingen opp til vurdering. Om instruksen fjernes trenger ikke det bety at utstillingen fjernes helt. Dette synes jeg var en god beslutning. Stipendutstillingen fungerer ikke hensiktsmessig, da det nesten er umulig for kunstnere som enten bor langt unna Oslo eller som jobber med monteringskrevende arbeider å stille ut. Ideen om å arrangere en utstilling for de som mottar stipend er svært interessant, og noe NBK sentralt bør se nærmere på.
– Framover bør man arbeide med fagpolitikk, blant annet for å sikre pensjonene for billedkunstnerne. Gjennom fagpolitikken kan man forhåpentligvis bedre hver enkelt kunstners økonomi. NBK sentralt må heller ikke glemme at Norge er et stort land, og bør ha fokus på kommunikasjonen med distriktene. Man bør også kjempe for å beholde stipendordningen som den er i dag. Løkenutvalget har kanskje skadet ordningen mer enn vi tror.