Nye støttetiltak til billedkunst i Bergen og Hordaland

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 4/2009

Del: 

Et nytt tiltak skal hjelpe kunstnere å produsere og formidle kunsten. Holdningene til «Produsentenheten» er positive, men noe avventende blant kunstnere Billedkunst har snakket med.

I motsetning til andre kunstfelt, mangler det visuelle feltet i Norge agenter eller en produsentfunksjon, slik scenekunsten og musikkfeltet har. En utredning viser at det er et stort behov for et profesjonelt støtteapparat også i det visuelle kunstfeltet.
Nå skal det etableres en produsentenhet i Bergen. Den har nettverksorganisasjoner som Proscen og Brak for scenekunst og musikk som modell, og skal gi kunstnere råd og veiledning til produksjon, visning og formidling av kunst.
Evelyn Holm, ved Seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune, understreker at målet med den nye produsentenheten er å styrke samhandling mellom kunstnere og andre fagområder og å bygge opp kunstnernes egen kompetanse.
– Praksisen på det visuelle feltet varierer veldig, men mange kunstnere jobber alene. Det skal bli enklere å finne fram til andre ressurser og nødvendig kompetanse.
Flere av kunstnerne Billedkunst har snakket med er usikre på om tiltaket kan hjelpe. Eva Kun arbeider med installasjoner og har ofte behov for svært spesialisert kunnskap. Hun er usikker på om en enkelt person kan ha oversikt over den spesialkompetansen som dagens kunstnere har behov for.
– Jeg er skeptisk, men ikke negativ til en slik ordning. Det er så stor spredning på hvilken type kunnskap kunstnere har behov for. Det vil kreve store ressurser å få oversikt over dette. Selv har jeg jobbet ganske hardt for å få tak i den kompetansen jeg har trengt. En del av mitt nettverk ligger i industrien og byggebransjen. For eksempel har jeg hatt behov for å finne fram til spesielle materialer eller en lysarmatur som tåler å stå ute hele året. For mer tradisjonelle kunstpraksiser kan nok produsentenheten ha noe å tilby.
Masterstudent fra KHiB, Birger Åseson Storaas som har spesialisert seg på videoproduksjon, planlegger å etablere seg i fellesverksted. Der kan han hente hjelp fra kollegaer som driver med det samme. Han er positiv til en ny type formidlingssentral.
– For å drive egen virksomhet er det særlig kompetanse på økonomi, skatt og juridiske forhold som er viktigst. Vi fikk et «overlevelseskurs» på skolen med blant annet informasjon om selvangivelsen, men kunne trenge mer hjelp og kunnskaper på dette området. Det ville også være til stor hjelp å få anbefalinger om interessante samarbeidspartnere, utstillingssteder og for eksempel gjesteopphold i utlandet.
Anne Skaansar arbeider innenfor mange ulike teknikker, installasjon og skulptur. Hun er enig i at tiltaket bør føre til en reell fristilling av tid og bidra med ressurser på områder kunstnere ikke har kompetanse på.
– Vi får allerede god hjelp fra kulturavdelingen i kommunen på flere områder. Mange er blitt veldig gode på data og proffe på søknader. Det jeg og sikkert mange andre har mest behov for, er praktisk assistanse i produksjonsleddet. Det hadde vært fantastisk å få et stort verksted her i byen, der man kunne og leie seg inn og få hjelp av fagekspertise, slik de har i Rotterdam. Men jeg tror ikke dette inngår i planen.
Torunn Skjelland jobber med stedsspesifikke prosjekter og har erfaring som kurator og produsent. Hun mener det er et stort behov for veiledning i alle ledd. Gjennom prosjektet Vestlandske kunstmisjon lærte hun mye av scenekunsten.
– Jeg mener billedkunstfeltet har mye å lære fra produsentfunksjonen ved scenekunsten, blant annet om hvordan de organiserer arbeid og fordeler oppgaver. Men det innebærer at man må være villig til å gi fra seg kontrollen. Innenfor billedkunstfeltet har det tidligere vært vanlig at man skal gjøre alt selv. Men det er i endring. For den yngre generasjonen kunstnere er ikke det noe problem, mener Skjelland.