• – Det finnes en slags innebygd logikk som sier at det kunstnerstyrte skulle stå i opposisjon eller utgjøre noe alternativt, men jeg tror ikke på en slik polemisk posisjonering, sier Linus Elmes.

    Karin Alfredsson

Ny daglig leder i UKS

Av: Sissel Lillebostad

Publisert:

Utgave: 4/2009

Del: 

Linus Elmes er nyansatt som daglig leder ved UKS. – Den norske kunstscenen står fram som mangfoldig og med positiv kraft til fornyelse, sier han.

Hva er det du gleder deg mest til i den nye jobben?
– Det er en kombinasjon av faktorer. Primært er UKS en veldig spennende institusjon med en fascinerende historie, samtidig som den virker utrolig progressiv og dynamisk. Situasjonen med en ung og godt sammensatt organisasjon som er interessert i dialog bidrar til at situasjonen kjennes optimal. I tillegg er jeg veldig glad for å ta del i den norske kunstscenen.
Hva er det som tiltaler deg med den norske kunstscenen?
– Jeg opplever den svenske scenen som for konsensusstyrt. Det finnes kvantitet og godt håndverk der, men det mangler ofte særegne stemmer og mot til å bryte ny mark. Kanskje er situasjonen med Nasjonalmuseet og Museet for samtidskunst gunstig for kunstscenen i Norge ved at andre aktører har kunnet posisjonere seg, som for eksempel Tone Hansen på Henie Onstad, eller at Karolin Tampere og Åse Løvgren leder den store Bjørvika-utredningen. Det finnes flere eksempler, jeg har jo hatt gleden av å samarbeide i Bergen også, og miljøet der virker dynamisk og fylt av en positiv kraft.
Du har i flere av dine prosjekt undersøkt kunstutstillingens vilkår. Er dette noe som også vil stå i fokus for ditt virke på UKS?
– Det er vel mer eller mindre et personlighetstrekk å stille spørsmål ved og undersøke vilkårene for tingenes tilstand. Hvordan og hvorfor fungerer det, og kunne det fungert på en annen måte. Det er min måte å agere og tenke på. Høyst sannsynlig vil det kunne merkes også i fortsettelsen av mitt virke.
Med Ersta Konsthall testet du både forventninger og roller i kunstinstitusjonen. Har du noen tanker om rollen som daglig leder av en kunstnerstyrt institusjon?
– Spørsmålet ditt antyder at det er noe spesielt ved det kunstnerstyrte. Jeg har alltid prøvd å unngå sånne generaliseringer. Også i arbeidet med Ersta Konsthall, som jo eksisterte i ulike eksperimentelle formater, fokuserte jeg på likheter snarere enn forskjeller. Det finnes en slags innebygd logikk som sier at det kunstnerstyrte skulle stå i opposisjon eller utgjøre noe alternativt, men jeg tror ikke på en slik polemisk posisjonering. Det er bedre å prøve å tenke konstruktivt ut fra de forutsetninger som finnes uansett sammenheng.
Hva er etter din oppfatning en interessant utstilling?
– En god utstilling er en utstilling som tenker nytt. Et godt eksempel var da Walter Hopps på et tivoli på Santa Monica Pier – var det i 1963? – hengte malerier av blant andre Mark Rothko og Jay DeFeno på utsiden av en karusell. Den snurret, og innenfor maleriene spilte et jazzorkester. Konteksten er ikke bare en situasjon der ting skjer, tingene skal også få konteksten til å oppstå.