Satser i det offentlige rom

Av: Kristine Natvig

Publisert:

Utgave: 4/2009

Del: 

Kunst i offentlige uterom er et satsingsområde. Statens vegvesen vil gjennom Turistvegprosjektet styrke næringsliv og bosetning i distriktet. KORO ønsker gjennom Uteromordningen å synliggjøre maktforhold i det offentlige uterom.

På seminaret «Å se et sted», arrangert av Hamar kommune, ble KOROs seniorrådgiver Bo Christer Wallström og leder for Turistvegprosjektets kunstprosjekt Svein Rønning utfordret til å definere hva som er et godt uteromsprosjekt.
– De beste søknadene kommer fra prosjekter der kommunene og kunstnerne viser gjensidig respekt, sa Wallström, og oppfordret til mer fokus på kunsten i prosjektet.

Ulike profiler
Der uteromsordningens mål er kunstnerisk initiativ og offentlig diskurs, har Statens vegvesens Turistvegprosjektet en mer instrumentell tilnærming. De benytter internasjonal kunst som et virkemiddel for økt næring. Likevel har Statens Vegvesen blitt en sterk aktør innen kunst i offentlige uterom.
Wallström forteller at søknader til uteromsprosjekter i 2009 er femdoblet i forhold til fjor. Årsaken er at KORO har fått økte midler over statsbudsjettet, og økonomiske nedgangstider har resultert i mer offentlig bygging, og dermed også flere kunstprosjekter i offentlige uterom.
Kunstproduksjoner av nyskapende og eksperimentell karakter blir prioritert, og da spesielt temporære prosjekter som undersøker sammenhengen mellom kunstneriske, sosiale og politiske endringer. Videre ønsker man å prioritere prosjekter initiert av kunstmiljøene selv, og har fremmet forslag til Kultur- og kirkedepartementet om å endre retningslinjene slik at også kunstnere kan søke, da uteromsmidlene under dagens ordning er øremerket kommunene.

Mer kunst fra bilvinduet
Turistvegprosjektets kunstsatsing har som målsetning å styrke næringsliv og bosetning i distriktet ved å presentere «det beste av kunst og arkitektur i det beste av norsk natur sett fra bilvinduet».
– Våre prosjekter skal være permanente, selvbærende og vedlikeholdsfrie så langt det lar seg gjøre, fordi kommunene skal bli gitt en ressurs, ikke et problem, sa Svein Rønning i sitt foredrag. – Valget av kunstner avhenger av situasjon og sted. Vi ser etter situasjoner på stedene som vi kan utvikle. På den måten blir stedet en katalysator for konseptet.
Et eksempel er Turistvegprosjektets satsing i Vardø, som tar utgangspunkt i heksebrenningen fra 1600-tallet. Kunstprosjektet, utført av den 96 år gamle New York-baserte kunstneren Louise Bourgeois og arkitekt Peter Zumthor, skal bli et minnesmerke over de henrettede kvinnene.

Mer maktkritikk, takk
– Uterommet er det offentlige rom. Offentligheten er også rommet for debatt, hvor kunsten bør være en meningsbrytende aktør, påpekte Wallström.
URO har derfor valgt å prioritere prosjekter som synliggjør maktforhold i det offentlige uterom, og spesielt prosjekter som peker på Norge som et mangfoldig samfunn. Utlysningskriteriene for 2009 kan ha ført til at flere av søknadene til URO i år var relasjonelle og kollektive, som for eksempel prosjektet Oilfountain i Haugesund med danske Superflex, og prosjektet Art hotell Norway med temporære kunsthotell av kunstnerne Erlend Leirdal, Brit Dyrnes og Anette H. Lund.
Som eksempel på en kunstner som utfordrer maktforholdene i offentlige uterom, trakk både Wallström og Rønning fram Lars Ramberg. I forbindelse med Turistvegprosjektet arbeider Ramberg med en installasjon tilknyttet den fremtidige turistvegen Geiranger –Trollstigen, og med utgangspunkt i den massive turismen til bygda Geiranger.
Utenom allerede påbegynte prosjekter med James Turell, Roni Horn og Børre Sæthre, er Svein Rønning forsiktig med å uttale seg om hvilke kunstnere som blir med i det videre arbeidet. Navnene offentliggjøres ikke før i midten av november. Imens holder Turistvegprosjektet kortene tett til brystet.