• Patrik Enitan: Opp og ned og opp og ned kl.07.55 og 16.55 den 4. mai 2009 Kl.05.55 og 19.55 den 13. juni 2009.

    Patrik Entian

Det hjerteløse øyet og maleren

Av: Are Hauffen

Publisert:

Utgave: 5/2009

Del: 

Utstillingen er en del av Patrik Entians stipendiatprosjekt «Halve kongeriket – en undersøkelse av visuelle omgivelser gjennom maleri» ved Kunsthøgskolen i Bergen. I halvannet år har Entian hentet bilder fra et webkamera tilknyttet forskningsstasjonen Neumayer på Antarktis.

Bildene fra webkameraet viser et bestemt utsnitt fra Atka Bay. Entian har gjengitt bildene i samme wide-format som underlaget, men forstørret. Han har brukt tradisjonelle malemidler som olje, voks, pastell, gips, kull og pigment. De fleste maleriene er montert i serier på to til seks bilder.
Utstillingen er todelt. Den venstre delen har større bilder, den til høyre har små. Valget synes å ha rent praktiske årsaker, ettersom rommet til høyre mangler god veggplass. I det rommet kan man glede seg over Entians kombinasjon av distansert humor og håndverksmessig styrke. Lite annet.
De to rommene til venstre er bedre tilrettelagt, og det er mulig å konsentrere seg om prosjektets innhold. Maleriene kan deles i to hovedgrupper ut fra motiv. Den ene har mørke, ensfargete bakgrunner med skrå striper av lysere fargetoner. Stripene kommer av at det har vært for lite informasjon for webkameraet, slik at det bare har hatt sin egen digitale støy å registrere. Den andre gruppen har nesten ensfargete grå flater med varierte valørtoner, ofte mørkere ut mot billedkanten. Iblant ser man antydningen av en horisontlinje. De grå flatene er bilder av havtåken som fyller luftrommet mellom kamera og landskap.
Et par av maleriene i serien Opp og ned og opp og ned Kl.07.55 og 16.55 den 4.mai 2009 Kl.05.55 og 19.55 den 13. Juni 2009 har en uventet bruk av farger. Overraskelsen kommer av at fargebruken bryter med konvensjonen ellers i utstillingen, og vekker undring. Er det lysfenomener på Atka Bay, webkameraet eller Entian som varierer fargetemperaturen, og hva er grunnen? Serien aktiverer også blikket mitt, som mer enn ellers blir opptatt av å finne ut hvor billedflatene befinner seg i forhold til hverandre, og hva de kan bety. Serien virker altså visuelt levende og gir en interessant inngang til prosjektet.
I Entians stipendiatblogg halvekongeriket.org forteller han at han har fått råd om å arbeide mer med utgangspunkt i begrepene nærhet og avstand. Og det er noe med nivåene i utstillingens billedverden som forvirrer. Entian arbeider med gjennomført tette, pastose farger og tydelige penselstrøk, og motivene ligger helt fremme i billedflaten. Dette medvirker til en følelse av å være nær tidspunktet da maleriet ble til, og nærværet kan beskrives i fysiske termer som taktilitet og temperatur, eller i psykologiske som empati. Webkameraet er på den annen side et hjerteløst, lite øye som kan stå hvor som helst i verden, registrere hva som helst og sende til hvem som helst, og det er hele ideen bak det: å føre informasjonen raskt gjennom internettet uten å bruke for mye energi noe sted. Det er ikke empatisk. Så tar Entian webkamerabildet ned på sin Mac og fortolkningen skjer gjennom hans evne til å se, hans erfaring, hans bruk av malemedier, teknikk og penselstrøk. Maleriet tilføres engasjement og blir nærværende gjennom uttrykket, der underlaget er uten fortolkning og temperatur. I en undersøkelse av visuelle omgivelser gjennom maleri skjer en personliggjøring. Kunstnerens valg vil prege uttrykket og bære frem invitasjonen til en følelsesmessig forbindelse mellom tilskueren og verket. Fordi invitasjonen ofte mangler i denne utstillingen, sitter jeg med et inntrykk av at utstillingen er uferdig, og at det er mer å hente i forbindelse med billedjakten på Atka Bay.