• Nils Aas: Arvegods, 2002. Eier: Statsskog, Namsos.

    Henning Lystad

Ett verk

Av: Line Ruud Ørslien

Publisert:

Utgave: 5/2009

Del: 

Rune Johansen, aktuell med utstilling på Lillehammer kunstmuseum, velger verk

Jeg kom til Oslo som ung i 1982, og var alt da interessert i bilder og uttrykk. Jeg oppdaget Haakon VIIs plass og skulpturen laget av Nils Aas som sto der, men visste ikke da hvem som hadde laget den. Den pirret meg. Jeg bruker sansene, og skulpturen var veldig stram der den sto.
Neste år skal jeg stille ut på Nils Aas kunstverksted på Inderøy, og der har jeg oppdaget et annet verk av Aas som rører meg sterkt. Aas fikk favorittredskapet til en gammel snekker i gave. En kniv som var veldig nedslitt både i håndtak og knivblad etter et langt livs bruk. Aas valgte å lage en to meter høy kopi av kniven. For meg handler dette verket om enkelheten, som jeg også er opptatt av i mitt eget arbeid. Jeg fotograferer «mannskiten», det man ikke tenker over, og skaper et uttrykk av det. Det geniale ligger ofte i det enkle. Selv om Aas var en kunstner som hadde bestillingsoppdrag, tror jeg at han innerst inne tilhørte folket. Ved å forstørre kniven brukte han det elementære som omgir oss i et kunstnerisk uttrykk. Det er som da jeg fotograferte en lampe med et bilde av en hjort i solnedgang. Alle kunstnere hater elg i solnedgang. Verket er nå innkjøpt av Nasjonalmuseet.
Den gamle kniven er jordnær, og historien bak den rører meg. Snekkeren har brukt kniven hele livet, den var kanskje yndlingsverktøyet hans. Han har sikkert sett hva Nils Aas arbeidet med, og ga ham kniven. Som så ble forstørret. Noen klarer å se det enkle og geniale. Det briljante treffer en i sjela.