• Direktør Audun Eckhoff

    Nasjonalmuseet/Andreas Harvi

Snuoperasjon på Nasjonalmuseet

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 6/2009

Del: 

Mer respekt for ulikheter er stikkord når direktør Audun Eckhoff gir ledere større myndighet innen sine fag. Han ønsker også å vitalisere Museet for samtidskunst.

– Hva er bakgrunnen for en ny organisasjonsmodell nå?.
– Det har lenge ligget i kortene at museet skulle få en ny organisasjonsmodell som i større grad synliggjør den kunstfaglige virksomheten. Nå er tiden inne til å gjennomføre dette arbeidet. Jeg synes det er veldig viktig å styrke den kunstfaglige virksomheten ved å dele museet inn etter de fagene vi jobber med; eldre billedkunst, samtidskunst, arkitektur og design/kunsthåndverk.

Ny faglig myndighet
– Den nye modellen kan tolkes som en retrett – et skritt tilbake til de fagavdelinger som de tidligere museene representerte. Har du en kommentar til det? .
– Jeg er ikke redd for at noen kan oppfatte det som en retrett. Dette er et skritt i fornuftig retning, ikke et skritt tilbake til de gamle museene slik de var organisert. Ved å gi fagenhetene avdelingsstatus, styrker vi museet. Vi snur på en måte museet litt opp ned, ved at kunstfaglige avdelingsledere får en helt ny myndighet innenfor deres fagområder. .
– Hvordan synes du de tidligere museene fungerte? .
– De fungerte vel på mange måter greit, men noe av poenget med fusjonen var jo å få en del effekter ut av samorganiseringen. Det har man fått i form av velfungerende felles funksjoner i museet, som administrasjon og informasjon, utstillingsteknikk, konservering, fotografering – slike ting. .
– Kan du utdype hva som menes med «kunstfaglig virksomhet», hvilken type kompetanse siktes det til? Legges det vekt på kunsthistorisk, kuratorisk eller kunstnerisk kompetanse eller annen kompetanse som kunstsosiologi, kultur- og museumsfag? .
– De ulike fagstabene er bredt sammensatt, og har alle de kompetanser du nevner. Kunsthistorikerne er nok i flertall. Det er naturlig. Men vi har også personer med kunstnerutdannelse og kuratorerfaring. Når det gjelder ledelsen av disse avdelingene, så tror jeg det hovedsaklig vil være kunsthistorisk kompetanse og tilsvarende type akademisk bakgrunn som vil være aktuelt, men vi utelukker ingenting.

Bygger videre på identitet
– Hvordan vil den nye inndelingen reflekteres i selve utstillingsprofilen i de ulike museumsbyggene framover? .
– Det var en tendens å utfordre publikum med utstillinger av design i Museet for samtidskunst og samtidskunst i Nasjonalgalleriet. Den veien ønsker ikke jeg å gå. Museet har ulikt publikum som sogner til hvert sitt bygg. Det ønsker jeg å bygge videre på, slik at folk skal få vite stort sett hva de får. Publikum skal gjerne bli utfordret, men ikke bli gjort usikre – eller til og med uinteressert. Inntil vi åpner på Vestbanen, er de eksisterende byggene festet i publikums bevissthet. Man spør ikke «Skal du på Nasjonalmuseet i dag?» – man spør «Skal du på Museet for samtidskunst?». Jeg tror vi kan tillate oss å la byggene, deres navn og identiteter få spille noe større rolle i Nasjonalmuseets profilering enn det har vært åpnet for hittil. .
– Hvilke konsekvenser vil den nye organisasjonsmodellen ha for Museet for samtidskunst? .
– Museet for samtidskunst har veldig høy prioritet. Her vil vi satse på et mer offensivt utstillingsprogram og andre tiltak for å vitalisere bygget. Jeg skulle gjerne få opprettet bokhandelen igjen. Vi jobber med muligheten for det.

Styrke fagmiljøene
– Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2008 viste at mange av de ansatte var veldig positive til et tverrfaglig samarbeid. Ønsker du å stimulere til slikt samarbeid? .
– Ja. Samtidig tror jeg en del av forventningene om et tverrfaglig samarbeid var knyttet til behovet for å legitimere sammenslåingen faglig. Tverrfaglighet er fint, men for å få til gode faglige diskusjoner, også tverrfaglige, er det av veldig stor betydning at de enkelte fagmiljøene er trygt forankret i sin egen faglighet. Faglighet er forutsetningen for tverrfaglighet.