• En ny standardavtale sier at kostnader skal kartlegges i starten, og det vil være en fordel for kunstnerne. Illustrasjon av det 2000 kvm store betonggulvet Beret Aksnes og Vegar Moen skal lage til Kilden kulturhus i Kristiansand.

Ny standardkontrakt fra KORO

Av: Torill Østby Haaland

Publisert:

Utgave: 6/2009

Del: 

KORO har vedtatt en ny standardavtale som skal gjelde mellom kunstnere og KORO. – Det er en helt annen kontrakt vi sitter med i dag enn den vi har hatt tidligere, sier styreleder i NK Lise Stang Lund.

Et nytt og sentralt punkt i KOROs standardavtale handler om at det skal arbeides frem en gjennomføringsplan før selve prosjektet igangsettes. Gjennomføringsplanen skal være med på å tydeliggjøre for kunstnerne hva de går inn i:
– I kunstoppdrag starter man med en prislapp på oppdraget, også finner man først etterpå ut hvor mye det koster å produsere det. Når man undertegner en kontrakt forplikter man seg til å levere uansett hva det måtte ende opp med å koste. Mange kunstnere har gått i baret, og endt opp med å gå i null eller til og med i minus. Men nå skal man kartlegge hele prosjektet i starten, hvordan det skal produseres og alle kostnader som inngår. Hvis man da ser at det ikke vil være lønnsomt, har man rett til å gå ut av kontrakten og få honorar for nedlagt arbeid, sier styreleder i Norske Kunsthåndverkere Lise Stang Lund.

Plikter og rettigheter
Noe av bakgrunnen for utarbeidelsen av den nye kontrakten var behovet for tydelighet:
– Kontrakten klargjør, uansett om det er på gjennomføringsstadiet eller i bruken av verket, hvilke plikter og rettigheter kunstneren har, og hvilke plikter og rettigheter KORO har, sier juridisk rådgiver i BONO Benedicte Langford.
I desember i fjor sendte KORO utkast til ny standardavtale mellom KORO og kunstner ut på høring. NBK, NK og BONO var blant høringsinstansene som hadde mye å utsette på utkastet. KORO inviterte derfor organisasjonene til videre samarbeid.
– Vi har hatt en veldig fin prosess, der vi har blitt hørt og har fått gjennomdrøftet alle synspunkter, forteller NBKs jurist Hilde Sjeggestad.

Ansvarsforhold
Mengden av tillatelser man må søke om og valg av tekniske løsninger og standarder kan være overveldende for en kunstner. Den nye kontrakten vil i større grad avklare hvem som har ansvar for hva.
− Prosessen knyttet til gjennomføringsplanen vil i sterkere grad sikre at begge parter blir involvert og ansvarliggjort i forhold til å klarlegge at nødvendige godkjennelser og tillatelser er innhentet. KORO har ansvar for å søke om ramme- og igangsettelsestillatelser, mens kunstneren har ansvaret for å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon for tillatelsene, innhente øvrige nødvendige tillatelser knyttet til frembringelsen og påse at tekniske løsninger etc. er forsvarlig, sier Sjeggestad.
Kunstutvalgets rolle og ansvar er også tydeliggjort i den nye kontrakten:
− Medlemmer i kunstutvalget kan komme med råd til kunstner for eksempel om montering av verket. Spørsmålet har tidligere vært hvem som satt med ansvaret de gangene det gikk galt. Den nye kontrakten fastslår at KORO tar ansvar for den rådgivningen som kommer fra utvalgets medlemmer, og de har det økonomiske ansvaret hvis det går galt. Men da må rådgivningen også skje skriftlig, og KORO skal informeres om det, sier Stang Lund.

Andre forbedringer
Et av punktene høringsinstansene reagerte på i KOROs første utkast gjaldt kunstnerens rett til senere fremstillinger av verket:
− Verket var i utgangspunktet betinget å bare kunne lages i ett eksemplar, hvilket innebar en kraftig begrensning av kunstnerens opphavsrett og inntektsmuligheter. Dette har nå blitt endret slik at kunstneren har rett til å fremstille seks verkseksemplarer, hvis ikke annet er avtalt. Hvis kunstnerens rettigheter skal begrenses, må KORO inngå en særskilt avtale om det, sier juridisk rådgiver i BONO Benedicte Langford.
Både KORO og brukeren skal ha mulighet til å fremvise reproduksjoner av verket på for eksempel nettsidene sine, men for dette skal kunstneren ha årlig vederlag som kommer i tillegg til honoraret for det utførte oppdraget.
I KORO-prosjekter har man tidligere sett tilfeller der brukeren ombestemmer seg, og ikke vil ha det ferdigstilte verket likevel. Dette er en svært vanskelig situasjon for kunstneren, men Sjeggestad understreker at man aldri har hatt krav på å få verket vist:
− Noen vil nok synes at det er rart at eieren i følge kontrakten ikke har plikt til å vise det leverte verket, men det har de aldri hatt. Dette er nå tydeliggjort i avtalen.
Den nye avtalen vil tas i bruk ganske snart, senest 1. januar 2010.
– Det som gjenstår nå er at organisasjonene vedtar å anbefale den og at veilederen skrives ferdig, sier administrasjonssjef Svenn Broch i KORO.