Publisert

Av: H. Haugen, N. Schjønsby

Publisert:

Utgave: 7/2009

Del: 

4 x Rancière

Jacques Ranciere ble kunstverdenens nye franske favorittfilosof for et par ar siden med sine betraktninger om forholdet mellom estetikk og politikk. Den siste tiden har det kommet et knippe nye engelske oversettelser. The Emancipated Spectator (Verso) innholder Rancieres kritiske nylesninger av ulike forsøk på å forvandle publikums rolle fra passiv tilskuer til aktiv deltaker. Aesthetics and Its Discontents (Polity) byr på essays om blant annet den kritiske kunstens status i dag og de franske kollegaene Alain Badiou og Jean Francois Lyotard. Dissensus: On Politics and Aesthetics (Continuum), som kan ventes i bokhandelen rundt februar 2010, presenterer flere tidligere utgitte, men i flere tilfeller hittil uoversatte tekster, blant annet Rancieres ti teser om politikk, menneskerettigheter og essays om 11. september og «den etiske vendingen» innen kunst og politikk. I antologien Jacques Rancière: History, Politics, Aesthetics (Duke University Press) blir forskjellige aspekter ved Ranciers mangslungne forfatterskap lagt under lupen. Redaktørene Gabriel Rockhill og Philip Watts har samlet tekster om Ranciere fra både franske tenkere av samme generasjon, som Alain Badiou, Etienne Balibar og Jean-Luc Nancy, og amerikanske Rancierefortolkere, som Peter Hallward og Kristin Ross.

Foucault om Manet
I forbindelse med et bokprosjekt han aldri rakk a fullføre, holdt Michel Foucault en rekke forelesninger om Eduard Manet på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Nå foreligger en engelsk oversettelse av en av disse forelesningene med tittelen Manet and the Object of Painting (Tate Publishing). Her analyserer Foucault 13 av Manets malerier i henhold til tre kategorier: lerretets materialitet, fremstillingen av lys og betrakterens plassering i forhold til bildet. Boken har et forord skrevet av Nicolas Bourriaud.

Manifestmaraton
Manifesto Marathon (Walther Koenig) dokumenterer den siste av tre maratonarrangementer som ble satt i gang av Hans Ulrich Obrist ved Serpentine Gallery i London. Boken inneholder nyskrevne manifester av kunstnere, filmskapere, designere og akademikere. Blant bidragsyterne finner man kunstnere som Ben Vautier og kollektivet Raqs Media Collective, klesdesigneren Vivienne Westwood, danseren, koreografen og regissøren Yvonne Rainer, musikere som Brian Eno, arkitektene Peter Cook (fra Archigram) og Rem Koolhaas samt historikeren Eric Hobsbawm.

4 x Duchamp
Duchamps siste arbeid, Etant donnés, som han fullførte mer eller mindre i smug etter å ha trukket seg tilbake fra kunsten for å vie seg til sjakk, ble installert i Philadelphia Museum of Art i 1969. Med Marcel Duchamp: Etant donnés feirer museet arbeidets 40-årsjubileum ved å offentliggjøre dokumentasjonen fra Duchamps arbeidsprosess i form av notater, tegninger, fotografier og modeller, som tidligere har vært gjemt i arkivet. Som et pikant bonsumateriale får man også Duchamps brev til den surrealstiske skulptøren Maria Martins, som sto modell for den liggende kvinnen i arbeidet, og som tildels også fungerte som en slags muse for Duchamp. Yale University Press har også nylig utgitt en revidert utgave av Duchamps instruksjoner for monteringen av Étant donnés, Manual of Instructions: Étant donnés: 1º la chute d’eau, 2º le gaz d’éclairage… med et forord av Anne d’Harnoncourt, den tidligere direktøren for museet som huser arbeidet. Le Grand Déchiffreur (JRP Ringier) oppsummerer den britiske popkunstneren Richard Hamiltons langvarige dialog med Duchamp. Boken tar blant annet for seg Hamiltons oversettelse av «Boite Verte» (Green Box), hans møysommelige rekonstruksjon av The Large Glass/La mariée mise à nu par ses célibataires, même og to intervjuer med Duchamp. Boken er på fransk, men Hamiltons oversettelser forblir engelske. En ny introduksjon til Duchamps arbeider kan også nevnes: Marcel Duchamp: Works, Writings, Interviews (Ediciones Poligrafa), redigert av Gloria Moure, analyserer nokkelverk i lys av tekster og intervjuer av og med Duchamp.