• Forum for kunst og næringsliv skal styrke samarbeid mellom kulturliv og næringsliv. I høst delte de for første gang ut Kultur og næringsprisen. Paleet og kunstneren Calina Pandele Yttredal vant i kategorien «Bruk av kunstnerisk kompetanse» for lyssettingen av Paleets fire innganger.

Harde fakta om kunst og kapital

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 7/2009

Del: 

Ny undersøkelse viser overraskende lavt kunstkjøp i norske bedrifter de siste ti årene. Forsker trekker undersøkelsens metode i tvil.

En undersøkelse om innkjøp av kunst og motiver for å investere i kunst viser at bare 22 prosent av 2000 bedrifter har kjøpt inn kunst de siste ti årene. Tallet er overraskende lavt. Undersøkelsen viser også at motivasjonen blant de fleste bedriftene (89 prosent) til å kjøpe kunst er for å skape trivsel på arbeidsplassen, mens svært få (15 prosent) ser på kunst som en økonomisk investering. En sammenlikning av tall fra 2005 og 2009 viser at finanskrisen ikke har skapt endring i troen på kulturlivets kreativitet. Bare 26 prosent svarer at de har tro på kulturlivets kreativitet i fremtiden, mens 70 prosent svarer at de ikke deler dette synet.

Bygger opp data

Undersøkelsen er gjort av analysebyrået Perduco Kultur AS. Bestiller er Forum for Kultur og Næringsliv, som ønsket sikker kunnskap om innkjøp av kunst i norske bedrifter i forbindelse med prosjektet «Kunst på jobb». Forumet foretar slike undersøkelser kvartalsvis for å kunne bygge opp data om kunst og kultur i næringslivet. Forum for Kultur og Næringsliv ble etablert høsten 2001 som et privat initiativ med sentrale norske bedrifter og kulturorganisasjoner som initiativtakere. Drivkraft og gründer var Elizabeth Bjørn- Hansen, som i dag er daglig leder. Forumet fikk fra starten av offentlig støtte fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD). I dag finansieres forumets aktiviteter med 33 prosent av inntekter fra medlemmene, og 67 prosent av tilskudd fra NHD, KKD og Kommunal- og regionaldepartementet.

– «Kunst på jobb» er et tiltak som Forum for Kultur og Næringsliv har iverksatt i forbindelse med et initiativ fra NHD og KKD. Dette er ett av 25 tiltak som departementene støtter for å stimulere små og mellomstore bedrifter i Norge til å kjøpe kunst, forklarer daglig leder Elizabeth Bjørn-Hansen, som er overrasket over det lave tallet.

Overrasket

BI-professor Anne-Britt Gran, som er partner og daglig leder i Perduco Kultur AS, har hatt ansvaret for undersøkelsen. Hun er også overrasket over enkelte funn:

– At bare 22 prosent av 2000 bedrifter kjøper kunst, er et lavt tall. Men tallene må naturligvis sees i en større sammenheng. Vi har ikke tolket tallene. Nå som de er offentlige, bør andre gå inn å undersøke hva årsaken kan være. Det ligger ikke finansiering til dette i denne type undersøkelse.

Gran mener det er et stort potensiale i næringslivet som kunstnerne ikke utnytter godt nok.

– Det er første gang en slik omfattende undersøkelse av bedrifters kunstinnkjøp gjøres i Norge. Men det bevilges alt for lite offentlige penger til forskning på kultursektoren, understreker Gran.

– Det tar ofte for lang tid å søke støtte til en ren forskningsbasert undersøkelse. Derfor ble Perduco opprettet. Norges Forskningsråd burde hatt en akuttpost for mindre bevilgninger til analyser av kulturkonsum og -produksjon, som for eksempel effekter av finanskrisen, som vi jobber med nå, mener hun.

Skeptisk til kvaliteten av analysen

Professor Per Mangset, fra Telemarksforsking, er ledende på forskning i kulturpolitikk og kulturøkonomi i Norge. Mangset mener det er vanskelig å vurdere kvaliteten i Perducos undersøkelse ut fra den informasjonen som foreligger.

– Det kan hende at slike typer undersøkelser bringer fram interessante resultater, og de problemstillingene Perduco tar opp, er utvilsomt av kulturpolitisk interesse. Men jeg er litt skeptisk til at tallene gjennomgående ikke kommenteres. Man kan for eksempel ikke vite hva slags type bedrifter Perduco tar utgangspunkt i, altså hva slags populasjon av bedrifter de har trukket utvalget fra, sier Mangset og fortsetter:

– Det fins heller ingen informasjon om eventuelt bortfall i rapportene, som kan gi svar på skjevhet i forhold til opprinnelig utvalg/populasjon. Dette skaper usikkerhet om påliteligheten i svarene. Dernest hevdes det at utvalget er et representativt tilfeldighetsutvalg (sannsynlighetsutvalg), samtidig som det er et kvoteutvalg. Dette henger ikke på greip. Det er elementær metodekunnskap at kvoteutvalg ikke er sannsynlighetsutvalg.

Mangset mener at undersøkelsen likevel kan være av interesse:

– Der den viser sammenligningstall, mellom årstall, bransjer, fylker og lignende, sier han.

– Men igjen bidrar usikkerheten om populasjon og utvalgsprosedyre til at man blir usikker på påliteligheten og dermed verdien av svarene. Det hadde vært ønskelig med et skikkelig metodisk opplegg og med en viss kritisk drøfting av resultatene, som begrensninger og rekkevidde, uten at man dermed behøvde å produsere en omfattende forskningsrapport, understreker Mangset.

Beklager mangelfull informasjon

Gran presiserer overfor Billedkunst at kvaliteten på det metodiske arbeidet er ivaretatt, men beklager at metodeinformasjonen ikke har vært korrekt:

– Undersøkelsen av bedrifter er et kvoteutvalg i forhold til fylker (100 per fylke), den er deretter vektet i forhold til faktisk bedriftspopulasjon i hvert fylke. Ytterligere informasjon om selve undersøkelsesopplegget kan selvsagt skaffes, svarer Gran på kritikken fra Mangset.