Viktige refleksjoner rundt visuell kultur

Av: Tonje Haugland Sørensen

Publisert:

Utgave: 1/2010

Del: 

Refleksjoner rundt bildets natur og betrakterens posisjon er utgangspunktene for professor Siri Meyers bok Hva er et bilde? Om visuell kultur. Som introduksjonstekst utgjør den et interessant og reflektert bidrag til diskursen rundt den kunsthistoriske fagtradisjonen.

Boken har et ambisiøst omfang i forhold til både empirisk materiale og teoretiske nedslagsfelt. Meyer berører en mengde temaer, som hjelper til å illustrere mangfoldet innenfor det visuelle kulturfeltet. Det vide utslaget blir aldri uoversiktlig eller virker tvunget. Snarere skapes en klar assosiativ tråd som fører leseren fra bysantinske ikoner, via den katolske bildetradisjonen, og over til interessante refleksjoner omkring begrepet transfigurasjon.

Samtidig kan mengden temaer være et hinder for det som kunne vært interessante nærlesninger av enkelte emner. Dette er tilfelle i delen om erindring og det visuelles plass. Her belyses blant annet W.C. Sebalds roman Austerlitz, og fotografienes rolle i bokens narrativ for å reflektere rundt en forestilling om et felles, kontinuerlig opphav. Meyers refleksjoner er gode, men jeg savner en utdypning av annen forskning, som for eksempel rundt kulturell erindring.

Meyer bruker termen ’visuell kultur’, som er utgangspunkt for en aktiv internasjonal akademisk diskusjon. Begrepet dekker et vidt felt innen de visuelle fagfeltene, og omfatter en rekke medier som kunst og film. Det råder uenighet om hva ’visuell kultur’ omfatter, og i så måte er det godt og nyttig at Siri Meyer bidrar til denne debatten på norsk. Men til tross for bokens empiriske omfang er diskusjonen om visuell kultur til en viss grad forankret i den kunsthistoriske tradisjonen. Selv om Meyer opererer med et visuelt materiale som klart spiller over kunsthistoriens tradisjonelle grenser, deriblant tegneserier, så er mange av teoriene og eksemplene velkjente fra en kunsthistorisk kontekst. I en introduksjonsbok som denne, kunne det være ønskelig at andre visuelle medier, som film, hadde fått en litt bredere utredning.

Samtidig gir den kunsthistoriske forankringen boken en klarere retning enn den muligens ellers ville hatt. Det tillater også Meyer å rette kritikk mot en del implisitte maktstrukturer vi finner i flere vestlige kunsthistoriske narrativer, som fortrengningen av den ikke-vestlige kunsten. Meyer tar utgangspunkt i afrikanske masker og argumenterer for hvordan feltet visuell kultur kan åpne for å bøte på disse skjevhetene.

Bruken av den visuelt kulturelle konteksten fremstår som en arena for tradisjons- og ideologikritiske standpunkter. Og de delene av Hva er et bilde? hvor dette kommer frem, er de sterkeste og mest engasjerende.