• Espen Gangvik og Alex Adriaansens mener samtidskunst er et uunnværlig verktøy i en søken etter løsninger for vår felles fremtid.

    Solveig Lønmo

Ny og forskningsprientert biennale i Trondheim

Av: Solveig Lønmo

Publisert:

Utgave: 1/2010

Del: 

I oktober skal vi forhåpentligvis kunne overvære en spektakulær metamorfose fra personbil til 18 meter høy totempæl. Dette når nykomlingen Meta.Morf skal prege Trondheims kulturscene.

– Meta.Morf har potensial til å bli et av regionens fremste utstillingsvinduer, tror den entusiastiske direktøren for biennalen for kunst og teknologi, Espen Gangvik.

Gangvik er også daglig leder for Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) som har arrangert den årlige begivenheten Trondheim Matchmaking siden 2002. Biennalen Meta. Morf tar over stafettpinnen og er en videreutvikling av Matchmaking, som har vist seg levedyktig over tid. Sammen med medkurator Alex Adriaansens, som er direktør for V2_ i Rotterdam, og en internasjonal referansegruppe, presenterer Gangvik den første Meta.Morf til høsten under tittelen «New.Brave.World!».

Nytenkning med ny teknologi
– Med omskrivingen av Aldous Huxleys boktittel ønsker vi å presentere konstruktive og innovative prosjekter som relaterer seg til utfordringer verden står overfor i dag, sier Gangvik. – I egenskap av sin utforskende og nysgjerrige natur, kan kunsten prøve ut nye ideer og forestillinger. Samtidskunst evner å utvide rammene for samfunnsaktuelle problemstillinger, og er derfor et uunnværlig verktøy i en søken etter løsninger for vår felles fremtid. Gjennom nye teknologier utvides også kunstnernes produksjonsmuligheter og den kunstneriske idéverden generelt, mener han.

– Og du mener at nye medier kan ha et fortrinn når det gjelder å prøve ut ideer?
– Et av verkene vi vurderer for biennaleutstillingen er Open_Sailing, prosjektet til et omfattende kunst- og forskningsteam som utforsker mulighetene for en unik type marin arkitektur. Havanlegget skal fungere som en superorganisme, en samling intelligente stasjoner som reagerer på og former seg etter miljøet rundt. Et annet aktuelt prosjekt er Farm Fountain, et eksperiment i lokal, bærekraftig agrikultur, med utgangspunkt i lukkede glassbeholdere som egne økosystemer. Med nye medier og tverrfaglig samarbeid er mulighetene tilstede for å utvikle ideer svært langt. Høye ambisjoner Biennalen skal merkes over hele byen. Hovedutstillingen vil være fordelt over tre visningssteder. I tillegg kommer egne performance-, konsertog filmprogram. Det planlegges utplassering av installasjoner på offentlige steder. Og alt dette til tross for et begrenset budsjett.

– Dere skal gjøre imponerende mye med én gang. Vil dere ikke spare noe av kruttet til kommende år?
– Til høstens biennale satser vi for det meste på kunstverk som allerede er produserte eller under utvikling, for å holde kostnadene nede. Forhåpentligvis har vi bedre økonomi fra 2012, og da vil vi satse på flere originale bestillingsverk. Vi ønsker blant annet å invitere kunstnere til gjesteopphold i forkant av biennalen for å arbeide med nye prosjekter frem mot utstillingen. Vi er også godt i gang med prosessen mot å kunne avduke en ny offentlig utsmyking hvert biennaleår.

Faglig relevans
Trondheim, den norske teknohovedstaden og en by med en anerkjent kunstutdanning, er ifølge arrangørene ideell som biennalearena for kunst og teknologi. Biennalen skal være inkluderende, og ha et bredt nedslagsfelt. Samtidig vil deler av programmet legges spesielt til rette for fagfolk.

– I år vil for eksempel den avsluttende konferansen «Making Reality Really Real» være ett av prosjektene med stort potensial for et internasjonalt publikum. Konferansen er i regi av Roy Ascott og Planetary Collegium, et internasjonalt nettverk for kunst, teknologi og forskning. Publikum vil kunne lytte til og delta i symposier og åpne foredrag, der eksistensielle spørsmål og metafysiske teorier inngår i den kunstteoretiske debatten.

– Kan noen av utstillerne offentliggjøres nå?
– Kurateringen er under arbeid, men ett fantastisk verk har vi i boks – utfordringen er å finne et passende lokale til det. Innendørs takhøyde må være 20 meter for å kunne vise Chico MacMurtries Totemobile, en robotskulptur som starter som en modell av den ikoniske bilen Citroën DS og transformerer seg til en gigantisk totempæl på 18 meter. Skulpturen har bare blitt vist offentlig én gang tidligere, i Paris. Vi håper å kunne vise den i Trondheim