• Umida Ahmedova skildrer livet og tradisjonene til folket i Usbekistan.

Beskyldt for ærekrenkelse

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 1/2010

Del: 

Kan en fotografisk kulturdokumentasjon være ærekrenkende for en hel nasjon? Det hevder i hvert fall myndighetene i Usbekistan, som nå beskylder den anerkjente fotografen, filmskaperen og menneskerettighetsforkjemperen Umida Ahmedova for bakvaskelse og fornærmelser.

På grunnlag av en fotobok og en dokumentarfilm om hverdagsliv i Usbekistan, risikerer Ahmedova å bli dømt til seks måneders fengselsstraff eller inntil to års «korrigerende arbeid». Hun kan ikke forlate landet før saken er avklart. Historien hennes føyer seg inn i en lang rekke eksempler på kunstnerytringer som blir utsatt for press og sensur verden over.

Begrenset ytringsfrihet

Usbekistan i Sentral-Asia har vært en uavhengig republikk siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Islam er den rådende religionen i landet og innbyggerne er underlagt muslimske lover. Landet har et autoritært styresett der religions-, ytrings- og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset. Usbekistan er kjent for å verne om tradisjonelle, patriarkalske verdier og det finnes knapt noen kvinnelige representanter i maktutøvende posisjoner.

I november 2009 skulle et usbekisk medie- og informasjonsbyrå kartlegge internasjonale publikasjoner og filmer som avdekker nasjonale forhold. Målet var å vurdere hvorvidt formidlingen kunne fremstå som «fiendtlig overfor den nasjonale kultur og tradisjon», slik det ble formulert i introduksjonen til denne undersøkelsen. Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Front Line hevder på sine nettsider at likestilling, feminisme, vold, seksuell opplysning og lignende emner kan komme til å havne inn under denne betegnelsen.

Fornærmelse av det usbekiske folk

I 2007 utgav Umida Ahmedova fotoboken Women and men: From dawn to dusk, som gir et innblikk i livet og tradisjonene til folket i Usbekistan og dokumentarfilmen Women and men in customs and rituals, som skildrer ritualer og livsstil hos usbekiske menn og kvinner. Det er på grunnlag av disse publikasjonene Ahmedova ble innkalt til avhør hos departementet for interne forhold i Usbekistan. Ifølge organisasjonen Front Line, ble hun offisielt mistenkt for bakvaskelse og fornærmelse mot det usbekiske folk, i tillegg til å «utføre aktiviteter uten lisens».

Kan ikke sammenliknes

Ahmedova har mottatt bred internasjonal støtte, både fra menneskerettighetsorganisasjoner og kunstnerkolleger, i forbindelse med de grove anklagene. The International Group to support Umida Ahmedova, bestående av kunstnere, forfattere, journalister og kunstkritikere har sendt inn en åpen appell til myndighetene i Usbekistan. Der hevder de blant annet at kunst ikke kan sammenliknes med sosial eller politisk journalistikk og derfor ikke kan betraktes som et «dokument» i rettslig forstand. Dermed kan kunstneren heller ikke beskyldes for bakvaskelse, presiserer de.

– Sensuren kan foregå på mange måter. For eksempel ved at kunst blir innkjøpt men aldri vist. I Iran finnes det store samlinger av verk i statens eie som ikke er tillatt vist, sier kunstner Grete Marstein, som har engasjert seg i Umida Ahmedovas situasjon.

– Dette er en spesiell sak fordi det er det moralske innholdet i kunsten og ikke uttrykksformen som blir angrepet, tilføyer hun.

De som ønsker å støtte Ahmedova kan gi sin signatur via twitter.com/ xBrandx/status/7045191478. NBK støtter hennes sak.