• Finn-Arne Johannessen

Lydløse erfaringer

Av: Lill K. Stensrud

Publisert:

Utgave: 3/2006

Del: 

Martine Linge og Liv Zachrissons samarbeidsprosjekt «Hvit Lyd» handler i stor grad om nære kunstneriske relasjoner de to i mellom. Utstillingens tittel skal ønskelig gjenspeile lyden fra alle dialoger funnet sted i samarbeidets ulike stadier.

«Hvit Lyd» fortoner seg beskjeden i et rom mellom Vigelands mastodonte arbeider. Museets tunge kunsthistoriske kontekst er ikke til å komme forbi, men Linge og Zachrissons arbeid harmonerer i dette samspillet. Store mengder med bord av ulik form og størrelse er skulpturelt og ukonvensjonelt plassert rundt i rommet. Hvite duker og gipsavstøpninger av hender og armer utsmykker deler av bordene samtidig som videoarbeider viser en koreografert samhandling mellom to mennesker som bretter en duk, hvor kun den flagrende duken kommer til syne. Installasjonen forsøker å vise dialog og kommunikasjon mellom mennesker, både gjennom hverdagslige gjøremål, og mer symbolsk, hvor et bord og en duk er et potensielt utgangspunkt for menneskelige møter. Installasjonens struktur kan virke tilfeldig og der et bord med en duk kunne ha vært invitasjon til dialog og samvær, møter betrakteren et halvmørkt rom hvor bord er plassert opp ned eller sidelengs og dukene er brettet sammen, forlatt og øde som et lagerlokale. «Hvit Lyd» oppleves ambivalent og med en museal distanse. Verket klarer ikke helt å formidle den fysiske dimensjonen dialogisk kunst burde inneha.
Formelt er hvit lyd en betegnelse på lyd som inneholder alle hørbare toner. Den amerikanske multikunstneren John Cage tilbød en ny radikal kontekst for lyd som inkluderte det motsatte og nødvendigvis sameksisterende med lyd; stillhet. En slik dialogisk tenkning muliggjør også en inkludering av ikke-musikalske lyder som for eksempel (omgivelsenes) støy. Sett i en slik sammenheng lykkes Linge og Zachrisson med sitt prosjekt. «Hvit Lyd» reflekterer potensiell kommunikasjon, men er fanget i et dødt scenario.