• Unn Fahlstrøm: The short way from red to blue. The long way from blue to red. Stillbilde.

    Kunstverket

Ukjent territorium

Av: Lill K. Stensrud

Publisert:

Utgave: 1/2007

Del: 

Samfunnsgeografiske territorialitetsteorier understreker betydningen av forbindelsen mellom mennesket og stedstilhørighet, både i positiv og negativ forstand.

Mennesket skaper og former territorier politisk, økonomisk, kulturelt og sosialt, på samme måte som territorier skaper og former mennesket. Mennesket vil alltid være preget av å vokse opp på en side av grensen fremfor den andre, og i et åpent, personlig landskap utforsker Unn Fahlstrøm dette.
Fahlstrøms nylig tilbakelagte ettårige artist in residence ved ISCP (International Studio and Curatorial Program) i New York har kanskje muliggjort en mer nøytral anskuelse av egen identitet som adoptert barn fra Sør-Korea. Som voksen fremmed i et annet land har Fahlstrøm muligens opplevd en dobbel fremmedhet, eller et nært møte med sin egen delte bakgrunn. Uansett er «Aesthetics of separation» opplagt biografisk tematisk. Fahlstrøm behandler temaet med en, muligens nødvendig, distanse, og deler betraktninger mer enn private erfaringer med oss. Separatutstillingen presenterer tre nye verk. To av verkene fremstår som seriearbeider, først i videoformat og deretter i printet stills. I The short way from red to blue. The long way from blue to red presenteres en skala av farger horisontalt vist på en aluminiumsplate. Fargene gjentas deretter i videoformat hvor fargeskalaen nå presenteres gjennom stadige fargeskift, to av gangen. I begge utgaver utgjør fargene rød og blå både ytterpunkter og senter. Det rød-blå farge- og linjespillet skaper direkte assosiasjoner til Sør-Koreas flagg og dets todelte senter i rødt og blått. Denne biografiske forbindelsen må antas å være intensjonell fra Fahlstrøm, men kan vanskelig leses uten kjennskap til kunstnerens historie.
Linjespillet fortsetter i verket All of me hvor kunstnerens lepper er filmet, speilet og symmetrisk fremvist. I likhet med The short way, er All of me et seriearbeid som i tillegg til video består av et still-print. Fahlstrøm synger en standard jazzlåt forførende a cappella. Innbydende, men hva byr Fahlstrøm på? Egen sensualitet eller et glimt av en kulturelt dikotomisk identitet? Svaret synes å ligge i videoarbeidet DMZ. En smal rektangulær projeksjon viser et videoopptak fra den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør Korea. Bildet er vertikalt delt på midten og de to delene er rytmisk synkopert mot hverandre. Den sort-hvite fargepaletten gir et nostalgisk og lengselsfullt blikk til et ingenmannsland, et blikk som representerer noe eksistensielt avgjørende for kunstneren. DMZ er et personlig verk hvor Fahlstrøm uten ord sier mest.
«Aesthetics of separation» røper i tittel utstillingens sujett, men Fahlstrøm overdriver når fellesnevner for alle verkene er deres vertikale deling på midten. Til tross for gjentagelser klarer Fahlstrøm å forene innhold og form, denne gangen i et tildels nytt kunstnerisk territorium: Mer formal og mindre musikalsk. Fahlstrøm innehar samme helhetlige kompositoriske grep rundt verkene som før, i likhet med utstillingen «I reread the odyssey last night» vist i UKS 2005. Men, i motsetning til tidligere, er ikke «Aesthetics of separation» en gjenlesning av eksisterende kunstverker, men av kunstneren selv.