Repetere, revidere

Av: Synnøve Vik

Publisert:

Utgave: 3/2010

Del: 

Alle historier, anekdoter og bilder har noe ved seg som gjør dem relevante i vidt forskjellige sammenhenger. Helene Sommer tar denne innsikten helt ut og vektlegger assosiasjonenes irrelevante og tilfeldige sider.

Sommer har tidligere, i filmer og installasjoner, jobbet med sampling av visuelt materiale, der språk brukes for å synliggjøre visuelle konstruksjoner. I I was (t)here får det visuelle følge av samplet tekst. Boken er en samling historier hentet fra aviser, bøker, internett og mennesker kunstneren har møtt. Historiene er tatt ut av kontekst og vridd etter kunstnerens hukommelse og erfaring, for å skape nye historier og assosiasjoner. Vi blir presentert for en rekke mer eller mindre interessante «fakta», alt fra Thomas Edisons film av elefanten Topsy som ble dømt til døden, til fortellinger om norske misjonærers felttog mot hedningene i Afrika. Forseggjorte fotnoter gir bakgrunnsmateriale og referanser til bildene og historiene, og knytter tekstene til «virkeligheten».

Historiene er sammenfattet i collager, omtrent som i et leksikon. Men historiene forsøker ikke å fremstå oppklarende. Tvert imot er de problematiserende og tvetydige. Historiene er systematisert i et overordnet klassifiseringssystem, basert på «word frequency», et vanlig webverktøy. I was (t)here er klassifisert ut fra hyppigheten til alle klassetvetydige ord som både er verb og substantiv, noen ganger med tilnærmet lik betydning, andre ganger helt ulik. Dette gjør klassifiseringssystemet tilfeldig og dermed verdiløst i en kunnskapsdatabase. Bruken av dette webverktøyet i en bok er kanskje en referanse til hvordan vi lar nettets søketjenester, som Google, forme vår verden. Boken viser et system, som fremstår vitenskapelig, men som forblir ubrukelig. Tekstene og bildene repeteres gjennomgående, kategorisert under ulike oppslagsord og med ulik kontekst. Dette blir understreket av bokens tittel, som impliserer at sannheten hele tiden kan ligge et annet sted – eller ingen steder.

Ideen fungerer. Boken er krevende og overlater mye til leseren. Hos en tenker som Judith Butler er det gjentagelsen som muliggjør språket. Gjentagelsen befester ordenes mening og holder den fast. Samtidig er det i gjentagelsen vi har mulighet til å endre vår forståelse, for i hver gjentagelse forskyves betydningen nettopp fordi vi går inn i nye situasjoner og sammenhenger. En kan mistenke at boken er laget nærmest for å illustrere et teoretisk poeng, men I was (t)here er likevel underfundig lesning – og gjenlesning.