Diskriminerende utstillingsavtale

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 2/2010

Del: 

Det blir stadig mer vanlig å invitere utenlandske statsborgere til å stille ut i Norge, men ifølge vederlagsav- talen har kun en brøkdel av dem rett til utstillingsvederlag. – NBK mener det er på tide at alle utstil- lere og kunstnere i Norge får samme vilkår uansett bakgrunn og bosted, sier Hilde Rognskog, styre- leder i NBK.

– Avtalen om utstillingsvederlag er i tråd med prinsippet om at man ikke kan forskjellsbehandle norske og utenlandske borgere som arbeider og har sitt virke i Norge. Den gir rettigheter til utenlandske statsborgere som verken bor eller har sitt virke i Norge, opplyser Karen Moe Møllerop i Kulturdepartementet (KUD), som videre presiserer: – Utenlandske kunstnere vil ha rett til utstillings- vederlag i Norge hvis norske kunstnere har rett til utstillingsvederlag etter lignende prinsipper i de utenlandske kunstnernes hjemland.
Billedkunstner og kurator Samir M’kadmi reagerer på at utstillings- avtalen fremstår som diskriminerende.
– Kommer du fra en mindre velstående del av verden uten tilsvar- ende ordninger, kan du se langt etter vederlag. Dette forteller oss at både tankegangen og avtalen er moden for revisjon. I dag kan vi ikke akseptere at folk i Norge forskjellsbehandles på bakgrunn av statsborgerskap, fast bopel eller hvilken del av verden du kommer fra. Allmenngjøringen av vederlagsavtalen bør derfor bli en selvfølge, mener han. For å illustrere poenget viser han til allmenn- gjøringsavtalen som ble revidert etter striden om underbetalte polske arbeidere.

Billedkunstnere er ikke lønnstakere
– Selv om NBK i prinsippet mener at allmenngjøringsavtalen er en selvfølge i et globalisert arbeidsmarked, er det ikke helt riktig å sette likhetstegn mellom denne og vederlagsavtalen. For allmenngjøringsavtalen er en del av tariffavtalene og omhandler lønn, og de fleste profesjonelle kunstnere er selvstendig næringsdrivende og ikke lønnstakere. NBK er ikke en arbeidstakerorganisasjon og må nødvendigvis ha andre virkemidler for å ivareta våre medlemmers interesser enn tariffavtaler, sier styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) Hilde Rognskog.
– Hvilket ansvar har NBK for å ivareta kunstnernes generelle interesser?
– NBKs prinsipper er bygd på solidaritet på tvers av landegrensene. Å arbeide for bedre honorarer, vederlagsordninger og rette arbeids- betingelser for kunstnere som stiller ut i Norge på tvers av statsborgerskap er også et ledd i dette arbeidet.

Ikke tilfredsstillende
– Er det diskriminerende at vederlagsavtalen skiller mellom utenlandske kunstnere på bakgrunn av ordningene i deres hjemland?
– Ja, det er diskriminerende, bekrefter Rognskog. – At utenlandske kunstnere ikke skal diskrimineres når det gjelder størrelsen på honorarer og vederlag er en selvfølge, men om dette gjøres i praksis har vi ikke data om i dag.
– Ordlyden i avtalen om utstillingsvederlag har ikke vært forandret siden 1980. Er det ikke på tide å justere reglene i takt med de samfunnsendringene vi har vært gjennom de siste 30 årene?
– Jo, en total gjennomgang av alle de problematiske sidene ved utstillingsavtalen er nødvendig. Det vi vet er at avtalen i sin helhet ikke fungerer tilfredsstillende og en total gjennomgang av ordningen er allerede fremmet som et krav til Kulturdepartementet, avslutter Rognskog.
Informasjonsrådgiver Karen Moe Møllerop i KUD bekrefter at de har mottatt en søknad fra kunstner- organisasjonene som blant annet foreslår at vederlagsordningen evalueres. Søknaden er under behandling i departementet.