• Tirsdag: Makrellfiske i Oslofjorden, hele byens matfat.

    Stian Eide Kluge/Institutt for Farge

Kunstens rolle i Bjørvika

Av: Solveig Lønmo

Publisert:

Utgave: 2/2010

Del: 

Kunstprosjektet Common Lands – Allmannaretten stiller grunnleg- gende spørsmål til hvordan det vil bli å bo og være i den nye bydelen Bjørvika i fremtiden.

– Mens mange av dagens diskusjoner går på takhøyder og pen eller stygg arkitektur, vil vi med Common Lands rette søkelyset mot faktorer ved utbyggingen av Bjørvika som ikke er så mye fremme i media, forteller kuratorene Åse Løvgren og Karolin Tampere.
– Det finnes få fasiter for brukernes opplevelse av offentlighet, tilgang og stedstilhørighet, men en konstruktiv dialog rundt dette er viktig i byutviklingsprosesser.
På oppdrag fra Bjørvika Utvikling AS har Løvgren og Tampere utviklet pilotprosjektet Common Lands som er ment å skulle innlede kunstplanene for Bjørvika-området. Tittelen «Common Lands – Allmannaretten» speiler Bjørvikas historiske så vel som fremtidige funksjon. Begrepet om allemannsrett viser til en institusjonalisert rett til bruk av land. Bjørvika har en gang vært allemannseie, og nå er utformingen av nye offentlige «allmenninger», i tillegg til en havnepromenade, under planlegging.

Analyserende delprosjekter
Tre inviterte kunstnerduoer jobber med problemstillinger tilknyttet Bjørvika-utviklingen. Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen undersøker kunstneres påvirkning på byutvikling, og stiller spørsmål ved offentlige målsetninger om en kulturelt og sosialt sammensatt befolkning i den nye bydelen. Dellbrügge & de Moll poengterer byens løfte om fri tilgang til det nye området for befolkningen, som planleggingen av havne- promenaden og syv allmenninger, altså åpne offentlige plasser, er eksempler på. Løftet har de trykt svart på hvitt, og sendt til værs (bildet).
Duoen Bik Van der Pol har, sammen med en gruppe spesialister med interesse for Bjørvika-utviklingen, «spekulert» om fremtidens Bjørvika. Dessuten avviklet kunstnergruppen Institutt for Farge prosjektet «Fjordbyen Feriekoloni», en serie sommeraktiviteter, med utviklingen av den nye bydelen som bakteppe i august i fjor.
– Kunstnerne dere har valgt ut arbeider alle undersøkende og nærmest sosiologisk orientert. Hva er fordelen med slike metoder i denne konteksten, mener dere?
– Kunstnernes analyserende utgangspunkt er langt mer egnet for å gå inn i en slik kompleks situasjon i den fasen Bjørvika nå er i, enn det produksjon av mer tradisjonelle kunstverk ville vært. Vi har invitert kunstnerne til å tenke sammen med oss rundt temaer som demokrati og maktfordeling. Slik fungerer Common Lands som en undersøkelse eller aktivitet, mer enn som et knippe verksbaserte tilnærminger. Vi tror at kunst har et potensiale til å påvirke samfunnsaktuelle problemstillinger, spesielt når den er ubeskyttet og frigjort fra gallerirommet. Samtidig er faren for at kunsten faller gjennom og blir oppfattet som noe ufarlig til stede, mener Løvgren.
– Det er en risiko vi og kunstnerne må ta, legger Tampere til. – Forhåpentligvis kan Common Lands gjennom sitt kritiske tilsnitt peke på sider ved utviklingen som ellers ville blitt ignorert. Slik kan kunsten innvirke.
– Bjørvika er det konkrete utgangspunktet for kunstnernes undersøkelser. Men det lokale løftes også opp på et mer generelt og internasjonalt nivå. Å utvikle vannkanten er en aktuell trend i postindustrielle byer. Flere av våre inviterte kunstnere har bidratt med erfaring fra lignende vannkantprosjekter andre steder i verden. Dette er verdifull innsikt å se Bjørvika og kunstens rolle i lys av, sier Tampere.
– Kunst bestilles fortsatt oftest til allerede eksisterende offentlige rom. De offentlige rommene i Bjørvika er foreløpig i planleggingsfasen. Kan kunst på dette stadiet være med på å forme rommene?
– Det er jo et ønske at kunst blir en påvirkningskraft, svarer Løvgren. – Samtidig er ikke dette den eneste suksessfaktoren for gode resultater. Kunst har også en egenverdi, og den er mye mer enn et politisk redskap. Gjennomslagskraften avhenger også av hvilken rolle kunst blir gitt. Når utbyggere eller politikere inviterer inn kunst, bør de være klar over sitt ansvar for å følge opp og integrere de utfordringene de får fra kunsten i sin videre planlegging. Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen har arbeidet med en praktisk undersøkelse om det er mulig og ønskelig at de som kunstnere skal kunne bo i Bjørvika. Dette har vist seg vanskelig, både permanent og midlertidig. Det er ofte to forskjellige tankesett som møtes, utbyggerne er ekstremt løsningsorienterte og vil ha framgang, mens kunstprosjektene i Common Lands stopper opp, problematiserer og analyserer.

Preger videre kunstplaner
Nettopp Common Lands’ rolle som analyserende verktøy bekreftes av Anne Beate Hovind, som er prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling.
– Common Lands’ aktivitet har helt konkret preget diskusjonene for de videre kunstplanene i Bjørvika. Pilotprosjektet, som av mange på næringslivssiden har blitt betraktet som ganske uortodoks, er slik en ressurs som åpner for eksperimentell tenkning også videre, mener Hovind.
– Det er tydelig at det private næringsliv her har kommet samtidskunstens praksisformer i møte, ved å satse på og se verdien i temporær og utforskende kunst. Hvordan har dere jobbet for å fremme en slik holdning?
– Sammen med en gruppe fagpersoner utarbeidet vi tidlig et temahefte for kunst som vedlegg til reguleringsplanen for området. Styret, som er satt sammen av representanter for grunneierne, har vært svært lydhøre overfor de kunstfaglige stemmene. Det har vært et mål å bygge broer mellom kunst og næringsliv, preget av forståelse og respekt for forskjellighet i tankegang. Som et ledd i dette, fungerer piloten Common Lands som en slags tilvenning til den åpne kunstforståelsen vi ønsker å ta med oss videre i planene for de nye offentlige rommene, selv om denne kunsten kan komme til å bli av annen karakter, forteller hun.
Og planene er godt i gang. Claire Doherty, direktør for kuratorgruppen Situations i Bristol, skal stå for den helhetlige visuelle plattformen for de syv allmenningene. Kunsten som blir valgt er til dels ment å skulle ha en mer permanent kvalitet enn prosjektene som inngår i Common Lands. Et annet viktig kunsttilskudd til Bjørvika, blir et senter for visning og nyproduksjon av kunst, som ledes av Will Bradley og Per Gunnar Eeg-Tverbakk. Den nye institusjonen skal etter sigende ha preåpning allerede til våren.

Private penger
Common Lands avrundes denne våren. Kunstnerne kommer igjen til Oslo, for å presentere og avslutte sine prosjekter.
– Har dere møtt spesielle utfordringer som kuratorer på oppdrag fra det private næringsliv?
– I utgangspunktet var det en overraskelse å bli invitert av et privat selskap som Bjørvika Utvikling, sett i lys av arbeidsmetodene vi står for, forteller Løvgren og Tampere.
– Mange kunstnere har en innebygd refleks mot å jobbe for private oppdragsgivere, fordi det ofte tilsier at styringen er langt sterkere enn når oppdraget kommer fra det offentlige. I vårt samarbeid med Bjørvika Utvikling har vi imidlertid hatt et veldig fritt mandat, og vi har kunnet utvikle prosjektet faglig slik vi har villet.
– «Alle» mener noe om byutviklingsprosesser som den i Bjørvika. Har dere klart å involvere publikum også i Common Lands?
– Det er først nå de offentlig synlige og involverende aspektene av Common Lands settes i gang for fullt. Foruten lanseringen i mai i fjor, som trakk en del folk, og Åpen Dag i Bjørvika, som Common Lands var en del av, har de kunstneriske prosessene for det meste foregått lukket. Nå skal den siste fasen av prosessene presenteres for publikum, sier kuratorene.